.
Ofte er det faktisk en sammenheng mellom pris og kvalitet. Slik at man ofte kan si at noe er rådyrt, men flott.
Men her er det rådyr og flått vi skal omtale. Altså Capreolus capreolus og Ixodidae. For å fjerne enhver tvil, skal vi gjengi et bilde av hver av dem, så leserne skjønner hva vi mener:
Flått, Ixodidae
Disse to skapningene henger sammen som Knoll og Tott. Der hvor Capreolus capreolus er å finne, er ikke ixodidae så langt unna. Faktisk så kryr det av dem begge i hagen på vår ringe datsja i Vadsteinsvik. Egentlig så verdsetter vi en rik og variert fauna rundt oss. Men det får være måte på alt. Nå er vel alltids flåtten i flertall, men til gjengjeld er den mer direkte til ugagn for vår person. Den går til direkte angrep der vi er som mest sårbar. Nemlig de deler av kroppen hvor huden er tynnest. Det vil si armhuler, på innsiden av albuen, knehaser og der nede “south of the border”.
.
Og i disse dager kan de også være befengt med borrelia-bakterien. Som i følge Wikipedia er ganske skummel. Sitat: “Den vanligste smitten er bakteriegruppen borrelia(spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien, 50 % i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, om lag 150 tilfeller årlig.”
.
Altså ikke noe hyggelig bekjentskap. Og som derfor resulterer i rutinemessig flåttkontroll i forbindelse med kveldsdusjen når vi nyter vårt otium på datsjaen.
.
Hvilket får oss til å tenke på fru Blom som hadde fått flått “south of the border”, og i denne anledning hadde oppsøkt sin gynekolog for kontroll. “Er det flått?” spurte hun etter legens inngående eksaminasjon der nede. Hvorpå medisineren tittet opp over kanten på eksaminasjonsstolen og repliserte: “Flott og flott, fru Blom!”
.
Når det gjelder rådyrene, står de ikke noe tilbake for sin skadevirksomhet. Om enn på en noe mer subtil og indirekte måte. De rammer oss der vi er nest mest sårbar. Nemlig ved å ødelegge vår hage. Vår stolthet. De spiser roseknopper, gjerne dagen før rosene skal springe ut, gjør rent bord blant tulipaner, stauder og sommerblomster. Ja tilogmed einebuskene har de gått løs på. Men verst av alt, våre to epletrær som vi har stelt som små barn fra vi anskaffet dem. Gitt dem nok dybde, bundet opp og støttet dem, gjødslet og sørget for at de har fåttt tilstrekkelig, men ikke for mye væske. Og når de så er klare for å bære frukt, hva skjer da? Jo, for tredje året på rad kommer rådyrene og gnir av barken for å klø seg i hodet, stiller seg på to ben for å spise både
Rådyr, Capreolus capreolus
.
blader og eplekart langt oppe på trærene. Og i den forbindelse, brekker av de spede grenene! Som vi forsøker å spjelke etter beste evne. Men som blir ødelagt av den samme delinkventen en ukes tid senere igjen. Er det noe rart at folk drikker, sies det ofte. Noe som i vårt tilfelle har medført et konsum av gin and tonic som kanskje nærmer seg faregrensen…
.
Vi har flere frukttrær i hagen. Tre plommetrær i tillegg til de to nevnte epletrær. Og som vi nevnte ovenfor, har de alle fått et stell som små barn. Men som i likhet med de små håpefulle, ikke alltid utvikler seg og gjør som vi ønsker. For det har de til felles, frukttrærne og de håpefulle, at de følger sine egne veier uansett hva vi gir dem av stell. Når det gjelder trærne, har de i tillegg til å bli ødelagt av omgivelsene også pådratt seg soppsykdommer og insektangrep. Det er en evig kamp med å holde dem friske og levedyktige slik at de kan gi noe tilbake en dag. Slik at vi rett og slett kan høste fruktene av vårt arbeide…. For vi skiller mellom fruktkart og saftige frukter. Selv om det er våre egne trær.
.
Opp gjennom årene har vi prøvd alle slags knep for å holde rådyrene borte fra hagen. Menneskehår (ikke vårt eget, for det er long time gone), blodmel, diesel på små glass, aluminiumsfolie og tilogmed radiospilling døgnet rundt fra NRK P1. Sistnevnte metode etter anbefaling fra en innringer til NRK Møre og Romsdals naturprogram på radioen. Men hittil har ingenting hjulpet. Rådyrene ser ut til å øke i antall og dristighet. Hver eneste morgen ser vi sporene etter dem over plena. Og ødeleggelsene som resultat av deres opphold.
.
Men nå har vi fått nok. Vi skal gå til anskaffelse av elektrisk gjerde! I Biltema-katalogen fant vi det vi kanskje trenger. En kraftig omformer, tilstrekkelig til drift av et 2 km langt gjerde. Elektrisk ledende tråd, isolerte gjerdestolper og advarselskilt. Til den nette sum av tre tusen kroner. Så til våren blir det rigget opp. 1500 volt skulle gjøre susen, tenker vi. Regner med at det skulle frata dem lysten til å invadere vår hage. Og holde dem der de hører hjemme, blant de tusenvis av løvtrær og saftige grønne enger på utsiden av gjerdet!
.
Det gjelder bare da å huske på at det er 1500 volt skjult i gresset nedenfor plenen. Når vi gjennomfører vårt faste rituale etter morgenkaffen. Nemlig det ritualet som er noe av hovedhensikten med å ha sin datsja på landet: å pisse flott og freidig rett ut i naturen uten frykt for tiltale for urinering på offentlig sted eller blotting!
.
Det gjelder å huske dette til våren!
.
