Et sykt land

Det er utrolig mange syke mennesker å se på gatene nå om dagen. Vi ser folk med både en og to krykker humpe eller løpe avgårde bortover fortauene. Og sittende i små elektrisk drevne rullestoler i alle varianter. Vi har bestemt inntrykk av at antallet personer med en eller annen form for bevegelseshemming har økt formidabelt de senere år. Vi har ikke statistisk belegg for å hevde dette. Men vi ser hva vi ser.

Vi undres derfor over hva årsaken kan være. Er det faktisk flere syke i Norge i dag enn det var “før i tiden”? Noen innbilning er det i hvert fall ikke. For som sagt, vi ser hva vi ser.

Og hvis man i tillegg tar med alle de som er syke og som vi ikke ser, må det bli et stort antall. For man kan godt være sykemeldt eller uføretrygdet uten at det vises i form av krykker eller rullestoler.

Det er litt merkelig at det skal være så mange syke i et land som flere ganger på rad er blitt kåret til verdens beste å bo i. Man kan jo begynne å spekulere om det er så godt å bo i dette landet nettopp fordi det er så lett å bli erklært syk. Med de derpå følgende rettigheter det gir. Er det slik at rettighetene er blitt større enn ulempene? Hvis man allikevel ikke har det ondt i annet enn i viljen sin? Ja, vi selv synes i hvert fall det er deilig med en innbetaling av pensjon på konto en gang i måneden uten å skulle være nødt til å henge i klokkestrengen på jobb. Så vi har forståelse for at det er godt å kunne leve brukbart uten å måtte gå på jobb. Man kan disponere tiden selv og innbetalingen kommer regelmessig på konto uansett.

Joda, vi vet at det er politisk ukorrekt å hevde dette. For da rammer man virkelig syke gjennom mistenkeliggjøring. Og det ønsker vi ikke. Men det må allikevel være lov til å stille spørsmål om ikke det har skjedd et frislipp av sykemeldinger fra legenes side, når man ser alle disse med krykker og rullestoler. Og samtidig vet at disse er kun toppen av isfjellet. 10 prosent av Norges befolkning er nå uføre i følge NAV.

Vi tror ikke at den generelle helsetilstanden i riket er dårligere nå enn den var for tjue, tredve år siden. Før vi fikk oljeinntekter som satte oss i stand til å gjøre dette. Vi simpelthen nekter å tro det. Av rent logiske årsaker.  Altså har terskelen for å bli erklært syk, blitt senket.

Er dette en syk tanke?

I så fall, kan vi forvente oss en sykemelding eller en uføretrygding på grunn av det?

Forkjølelse

.

Forkjølelse og influensa er virussykdommer med påfølgende infeksjon av slimhinner i nese og svelg. Skjelden direkte farlige sykdommer, men plagsomme nok. Spesielt hvis de ledsages av feber og stivhet i ledd. Begge deler er årvisse og rammer oss på høsten og vinteren. De skyldes, som sagt, virus, og overføres derfor som smitte fra person til person.

De fleste tilfeller er relativt ufarlige og går over av seg selv etter en stund. Derfor har ikke skolemedisinerne viet sykdommene så veldig stor interesse. De har andre og mer alvorlige sykdommer å forholde seg til.  Men tross alt er en influensavaksine er utviklet. Og i tillegg konsentrerer man seg om symptomreduserende åtgjerder, som feberreduserende midler.

Men siden såpass mange rammes av både lettere forkjølelse og tyngre influensa, har temaet vært i fokus i folkemedisinen i lang tid. Og for den som tror,  gis det kjerringråd som skal virke kurerende. Alt fra hvitløk til pepper anbefales for å bli kvitt influensaen.

Den morsomste uttalelsen fra kjerringrådkanten leste vi i dag i ABCNyheter . Tidligere NRK-journalist Miriam Wicklund referer til slike kjerringråd når hun sier:

“For å unngå forkjølelse og influensa, finnes det mange råd.

I utgangspunktet må man holde kroppen i god form. Gjør det til en vane å massere føttene, gjerne mellom tærne. Det gir god blodsirkulasjon.  Man kan også smøre mentholatum samme sted. Varme og kalde fotbad om  hverandre, såkalte vekselbad, får også opp sirkulasjonen. Ellers er det  viktig å få nok søvn, sier Miriam Wicklund.

Hun mener imidlertid at det ikke trenger å være så ille å bli forkjølet. Mange følere seg lettere i kroppen etter sykdom, noe som er forståelig, i og med at kroppen har fått renset seg”.

 

“Kroppen fått renset seg”! Ja, ja de vet å få sagt det. Vi på vår side er i sterk villrede om hvilken renselsesprosess det her er snakk om. Vi er tilbøyelig til å tro at det må være snakk om en mental renselsesprosess som fjerner enhver fornuftstanke hos individet. Muligens forårsaket av massasjen og smøringen mellom tærne.

Men når sant skal sies, er ikke alltid skolemedisinerne like heldige med sine formuleringer, de heller. For i samme artikkel gir lege Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet følgende råd:

“ Man bør ha best mulig håndhygiene, spise variert og sunt, og ikke  røyke”.

“Ikke røyke“! For å forebygge forkjølelse og influensa. Hvor tar hun det fra? At røyking ikke akkurat fremmer helsen, betviler vi ikke. Men at røyking hindrer eller bidrar til å redusere risikoen for forkjølelse og influensa, tviler vi på. Vi ville heller hatt som arbeidshypotese at røyking kan bidra til å drepe viruset, hvis vi skulle ha forsket på dette. Hauges uttalelse her minner mer om en antirøykers fanatiske tankegang om at røyken er opphavet til alt ondt.

Men ellers er det fornuftige ord som kommer fra hennes munn. Synd at hun skulle ødelegge inntrykket ved å trekke inn røyking i denne sammenhengen. Det svekker hennes gjennomslagskraft for skolemedisin og styrker folkets tro på kjerringråd. Det bør hun ikke bidra til i den stillingen hun har ved Folkehelseinstituttet.

Ha en fin høst og husk å smøre mentholatum mellom tærne!

Og hjelper ikke det, så prøv denne: Medisin, Medisin Med Det Samme!

.

Dårlig syn

Det begynte egentlig med at vi satt og bivånet en fotballkamp på TV for noen år siden. Uskarpe bilder og problemer med å se ballen. Vår konklusjon på årsaken til redusert fotballopplevelse, var symptomatisk for hvordan vi mennesker ofte reagerer på ting vi ikke liker. Feilen ligger utenfor oss selv.

Progressive briller

Altså måtte det være noe feil med TV’en. Å tenke tanken på at feilen lå hos oss selv, var ikke en gang innom bevisstheten. Nei, her måtte det kjøpes ny TV! Hvilket vi uttrykte høyt og tydelig mens vår frue satt rolig og tilbakelent i godstolen med kryssord. Hvilket hun skjelden gjør. Men vi har gjennom årene lært oss hvilket tidspunkt som er det mest gunstige når det gjelder ønske om tekniske nyanskaffelser i heimen. Definitivt ikke mens hun driver med sin evige kamp mot midd og husstøv.

Da skygger vi helst banen og trekker oss tilbake til vårt kontor og later som vi har det travelt med noe viktig. Tidligere, mens vi ennå var yrkesaktiv, kunne vi alltids skylde på forberedelser til neste dags forelesninger. Eller hvis vi følte behov for sympati og ekstra omsorg, kunne vi klage og syte over store bunker med studentbesvarelser som skulle evalueres. Nå er vi pensjonist, så det går ikke lengre. Så nå har vi lagt oss flat og innrømmer åpent at vi surfer på nett, kommenterer på Facebook, skriver blogg og rett og slett fyller tiden med unyttige gjøremål! Hvilket vi har mistanke om at hun har vært klar over lenge før vi innrømte det. For hun er en romslig kvinne som unner sin mann det beste. Det skal hun ha!

Men da det gjaldt anskaffelse av ny TV den gangen, sa hun nei.   Jeg tror du skal ta deg en tur til optikeren først, sa hun. Optikeren? Har dere begynt å føre 42 tommere som er HD-ready?, var vårt oppfølgingsspørsmål. Hun livnærte seg ved å pushe briller og kontaktlinser i en herværende optikerforretning. Skulle hun øke månedens omsetning nå igjen?

Men som vanlig. Det ble som hun ville. Neste dag stilte vi til synstest og fikk karakteren +1,25 på høyre øye. Det venstre var bra, sa optikeren. OK, det blir monokkel da, sa vi og tenkte å spare penger. Men det hadde de sluttet å føre for hundre år siden. Så vi kom tilbake neste dag og fikk overlevert vårt første par briller.

Det var en selsom opplevelse. Å gå ute på gaten med briller på. Plutselig så vi folk der ute som vi ikke hadde sett på mange år. TV’en ble knivskarp igjen. Og vi måtte beholde vår gamle katodestrålerørs 27 tommer. Vi oppdaget veiskilt mens vi kjørte bil og ble i stand til å lese forankjørendes registreringsnummer uten å ligge helt oppi rumpa på vedkommende. Og sist, men ikke minst kunne vi se hva studentene holdt på med på de bakerste rader mens vi foreleste. Det ble fra da av innført et strengere regime under våre forelesninger!

Men da vi selv skulle delta på et seminar hvor vi skulle følge med foreleseren langt der framme og samtidig ta notater på den medbrakte laptop’en, ble det problemer. For visserligen hadde vi fått tilbake ørneblikket på lang avstand. Men med brillene på, kunne vi knapt registrere tastaturet på PC’en foran oss. Langt mindre registrere hva vi selv skrev på skjermen. Så det ble til at vi ble sittende og tok briller av og på, av og på, under hele forelesningen. Det ble ganske stressende etterhvert.

Hvilket vi fortalte vår frue neste dag. Aha! var svaret, du trenger progressive briller! Og slik ble det. Etter et par målinger på optikersjappa, ble det produsert briller med glass som skulle være tilpasset vårt spesielle syn på livet.

Vi holdt på å gå på trynet ned trappa ut fra optikersjappa. Tok av oss brillene og føk inn til ekspeditøren, vår frue, for å klage på disse elendige brillene. Det var som om vi hadde drukket absinth. Det ble en hallusinogen opplevelse. Det ble som å spasere på gyngende grunn uten evne til å bedømme avstanden til objekter rundt oss. Så, så, ta det med ro, var beskjeden vi fikk, de fleste trenger en stund til å venne seg til progressive briller. Fikk vi vite. Det var helt normalt.

Selv følte vi oss som absinthdrikkere før oss, vi opplevde en svært subjektiv oppfatning av tilværelsen og holdt på å drepe oss hver gang vi skulle forsere trappene i Laboratoribygget hvor vi hadde vår arbeidsplass. Heldigvis slapp vi å oppleve det samme som Van Gogh, han var hissig på absinthen og havnet til slutt på asyl hvor han skar av seg det ene øret!

Så etter et års tid, hadde vi vent oss til denne selsomme synsopplevelsen man får i progressive briller. Og igjen lagt oss til et tilnærmet normalt ganglag.

Men de progressive brillene hadde en annen effekt som vi ikke hadde regnet med. Synsfeltet ble svært innskrenket slik at vi igjen kunne gå forbi kjente på gaten uten å tilkjennegi kjennskapet. For vi så dem rett og slett ikke!

Hvilket vi fikk bekreftet her sist sommer. Da vi hadde 50 års reunion etter grunnskolen. Mange tilreisende var kommet, og mange av våre gamle klassekamerater hadde vi ikke sett på flere år. Vi inviterte da til vorspiel i vår ringe bolig og satt og hygget oss med en liten cocktail før den store festen skulle begynne. Praten gikk livlig rundt bordet og man ble etterhvert ganske frittalende. Da var det en av våre tidligere klassekamerater hevdet at vi var blitt en overlegen blei som ikke hilste på folk. Han hadde flere ganger vært på besøk i sin barndoms by og sett meg passere på andre siden av gaten. Uten å hilse!

Det var pinlig. For vi synes ikke selv at vi er spesielt bleiete. Litt kanskje, men hilse gjør vi da, selv om vi ikke nødvendigvis gjenopptar barndommens kameratskap med daglige lek med ballspill og cowboy og indianer ute i skauen.

Da ble vi reddet av en annen god venn i selskapet. Han både var og er kjent i kretsen som en kar med stringent logikk. Hvis det er slik, sa han, at du observerte Millenblogg som ikke hilste, hva var det da ved deg som gjorde at du ikke tok nærmere kontakt? Kanskje du er blitt en overlegen blei? Har du tenkt på det?

Så herved ber vi om unnskyldning til alle vi måtte ha gått forbi på gaten opp gjennom årene uten å hilse. Det skyldes de progressive!

Skitt og kanel

Det er viktig å skille mellom skitt og kanel, sier et gammelt ordtak. Vi kan ikke annet enn å si oss helt enig i det. For tenke seg til at man skulle komme i skade for å strø skitt på risengrynsgrøten i stedet for kanel. Lørdagen ville ikke blitt den helt samme da.

Skitt eller kanel?

For ikke å snakke om julaften for den som bruker å innta slik spise da. Vi kan tåle mye skitt, men aldri på grøten!

Derfor var det med stor forskrekkelse vi leste i VG i dag at ekspertene i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gått ut med advarsel om at kanel kan være skitt!

Skremmende!

Nå viser det seg imidlertid når man leser originalrapporten fra den omtalte komite at det dreier seg om at overdrevent inntak av kanel kan være farlig for 1- og 2-åringer som regelmessig spiser havregrøt med kanel og barn som jevnlig drikker kanelbasert te. De kan da få i seg for store mengder av et stoff som kalles kumarin. Kumarin? Hva i alle dager! Kumarin? Er det snakk om kumarinen, eller kystartilleriet, som vi som var i den virkelige marinen, kalte det?

Ytterligere studium av sakens detaljer avslører at det heller ikke er snakk om oppmalte kystartillerister. Skjønt vi kunne spise en og annen kystartillerist til frokost i vår tid i den Kongelige Norske Marine!

Nei, her er det snakk om et stoff som  benyttes både i blodfortynnende medisiner og som smakstilsetning i en rekke produkter. Og har vært vanlig i kostholdet til millioner av mennesker i lang tid. Uten at vi har opplevd dinosurenes skjebne av den grunn.

Altså har forskerne igjen prestert det praktstykket å fortelle befolkningen om et stoff som med overdrevent inntak kan påvirke vår helse. Som sukker, salt, brød, smør, syltetøy, melk, gulrøtter og whatever tidligere…..

Oh shit!

Om å sukre pillen og levere varer

Helse Romsdal og Nordmøre har fattet vedtak om nedlegging av viktige funksjoner ved Kristiansund Sykehus. I forbindelse med debatten som har oppstått etter dette vedtaket, skriver lokalavisen Tidens Krav i Kristiansund:

For å sukre pillen foreslår administrerende direktør Bjørn Engum at det tas vare på det tunge og respekterte ortopedimiljøet i Kristiansund.

Det har i den samme debatten vært hevdet at ordfører Øien i Kristiansund har levert varene ved å vise et godt engasjement i saken.

Selv lurer vi bare på om ordføreren har levert sukker til urologisk avdeling i Kristiansund!

Tobakksskadeloven og andre skadelover

Tobakksskadeloven har et prisverdig formål: å redusere helsemessige skader på grunn av tobakksbruk. Både på egen helse og andres. Selv om vi røyker og har gjort det siden vi var femten, må vi innrømme at vi verdsetter tiltak for å redusere bruken av tobakk i samfunnet. Bare så det er sagt.

En herlig Havaneser...

Vi hadde gjerne sett at vi levde i et samfunn fritt for både røyking og annen skadelig aktivitet. Vi hadde også gjerne sett at alle mennesker var pene og lovlydige. Og at vi hadde fint vær hele tiden. Vi er i stand til å tenke oss et slikt samfunn. Men er egentlig ikke helt sikker på om vi ville ha trivdes der. Det finnes samfunn hvor man har forsøkt å ensrette både tenking og handlingmuligheter, men lykkelige mennesker finnes det få av der. De som finnes, er blant en elite som styrer og bestemmer.

Vi har derfor ikke særlig tro på lovforbud og kriminalisering av røykere som egnet virkemiddel. Hverken i denne sammenheng, eller i forbindelse med andre aktiviteter som kan medføre helseskade. Her finnes mange: sukkerinntak, fettinntak, idrett, TV-titting, snømåking og  bilkjøring for å nevne noen. Alle disse aktivitetene medfører skader som koster samfunnet store summer hvert år. Vi har ikke noen statistikk for hånden, men den kan sikkert fremskaffes for de som måtte være interessert. I denne sammenheng er det tilstrekkelig å vite at slike skader forekommer.

For prinsippet er det samme: Helseskadelig aktivitet ->samfunnskostnad->lovforbud og straff for overtredelse->slutt på aktiviteten!

Men er det egentlig så enkelt? Får man slutt på uønsket aktivitet ved å forby den? Har man fått slutt på annen kriminalitet selv om den har vært forbudt siden vi begynte å regulere samfunnet?

Men vi fjerner ikke Straffeloven av den grunn, vil man kunne hevde. Det er riktig nok. Men straffeloven omhandler forhold som det er mye større enighet om bør være forbudt enn det er hva gjelder røykingen. Det er alminnelig konsensus om at drap, tyveri, underslag osv. bør være forbudt. Det hersker ikke den samme grad av enighet når det gjelder røyking. Selv om Stortingets flertall mente det da de vedtok loven.

Etter vår mening burde det ha vært tilstrekkelig med et forbud mot å plage andre med røyk. Vi liker heller ikke røyking på offentlige transportmidler eller mens vi spiser. Eller på kontoret på jobben. Men tobakksskadeloven går mye lengre enn det. Den setter forbud mot all røyking på offentlige steder innendørs, også der hvor røyking kan sies å være en del av miljøet, på såkalte brune kneiper! Den gir arbeidgivere anledning til å nekte sine ansatte en røyk selv om det skjer på områder hvor ingen andre plages.

Og, ikke minst, den gir puritanere og formyndermennesker anledning til å direkte mobbe de som røyker. Gjennom innføring av stadig mer omfattende begrensninger i steder hvor det er anledning til å nyte sin røyk. Det virker for oss som om nettopp puritanere og formyndermennesker søker seg til stillinger og posisjoner hvor de gis anledning til å formynde andre voksne mennesker. Bjørneboe har beskrevet denne mennesketypen i sitt essay om formyndermennsket: http://millenblogg.vgb.no/2009/03/12/formyndermennesker/

Vi har tidligere hørt om noen som i fullt alvor ville ha innført forbud mot røyking i private hjem. Og i forrige uke hørte vi på radioen om en kjekkas som ville ha innført totalt røykeforbud i hele landet. Han ville starte med forbud for de yngste allerede i 2012, for deretter å innføre det samme for eldre aldersgrupper i årene framover. Inntil hele nasjonen ble røykfri en gang i fremtiden. Mente han. Kjekkasen var visstnok forsker av ett eller annet slag og innehadde en stilling hvor man presumptivt kunne anta at han var seriøs. Selv lurer vi bare på hva han hadde røykt før han kom med uttalelsen!

Allikevel har vi ikke mistet troen på at fornuften vil seire til slutt. Og at man i framtiden vil basere seg på tilrettelegging og opplysning om skadevirkningene. Og overlate valget til røykerne selv, så lenge de ikke plager andre.

Vi ønsker ikke et “perfekt” samfunn. Vi ønsker et samfunn med valgfrihet på flest mulig områder. Og hvor menneskene selv må ta ansvaret for sine handlinger. Og ta hensyn til andre. Kun en slik angrepsvinkel vil gi utvikling til et bedre samfunn for alle. Ikke forbud og kriminalisering av aktiviteter som ikke plager andre.  At noen blir irritert over at noen røyker uten selv å være plaget, får vi bare leve med. Formyndermennesker finnes over alt, til alle tider.

I mellomtiden sitter vi på vårt kontor med en kopp kaffe og en røyk og tilogmed en sukkerbit i ny og ne. Og skriver blogginnlegg som vi håper noen vil lese og kommentere…

Vi overlevde denne også

Først var det fugleinfluensa, så var det svineinfluensa. Begge deler kategorisert som farlige pandemier. Så farlige at WHO sendte ut varsel om dem. Dette ble hausset opp i media og det ble nesten så en skulle tro det dreide seg om Svartedauen.

Myndighetene mistet også gangsynet og innførte vaksinering av befolkningen. Og legemiddelfirmaene gned seg i hendene og tjente penger som gress.

Men hva skjedde?

Ingenting.  Absolutt ingenting utover det normale. Folk blir sjuke og noen dør. Vel, egentlig dør vi vel alle til slutt. Selv om noen tror de er sikret et evig liv gjennom frelse…

Vi liker ikke å si det, men gjør det allikevel: “Hva var det vi sa?”

Ingen av disse to pandemiene fikk noen større dødelighet enn det som er normalt i befolkningen. Faktisk mindre! For svineinfluensaens vedkommende døde knapt 40 mennesker i Norge. Mot 1.300 – 1.500 døde av vanlig influensa. Hvert år!

Behøver vi å si noe mer?

Tillegg 31.01.20010: Etter å ha skrevet innlegget ovenfor, fant vi en grundigere og godt dokumentert artikkel om emnet skrevet av Odd Inge i bloggen “Ubesvarte spørsmål”: http://14296.vgb.no/2010/01/svineinfluensa-h1n1/

Les, undersøk og tenk selv!

Influenza de la Puerka

Influenza de la Puerka! Vet ikke sikkert om det heter det på spansk, men jeg synes det klinger flott! I det hele tatt, spansk er et velklingende språk. Det er ikke alle ordene jeg skjønner når jeg er på ferie i spansktalende land. Men jeg er aldri i tvil om betydningen av det som sies. For i tillegg til at spansk er et latinsk språk, hvilket jeg faktisk har et lite forråd av, sørger spanjolene med gestikulasjoner for å bli forstått.

Jeringuilla hipodérmica

Vaccination de influenza de la Puerka! Hvilken klang, hvilken autoritet stråler det ikke ut fra dette? Ikke mange som går i demonstrasjonstog mot frivillig vaksinering i land hvor de har et slikt navn på vaksineringen.

Bare navnet vaksinering mot svineinfluensa terger oss opp til å protestere! Nei til frivillig vaksinering, sier vi da. Og går i tog mot tilbudet. Vi skal jamen ha oss frabedt slike tilbud. Bare navnet på tilbudet er så dvaskt at vi får mest lyst til å slenge det fra oss. Hvilket vi altså gjør.

Men Vaccination de influenza de la Puerka! Det hadde blitt noe helt annet. Vi ville ha stilt oss opp pent i rekke utenfor Casa de la Salud og ventet rolig på El doctor til han kom med sin jeringuilla hipodérmica!

Frykten for det ukjente

Hva kommer det seg av at de fleste mennesker frykter det ukjente? Har de dårlige erfaringer med tidligere konfrontasjoner med ukjente situasjoner, personer og gjenstander? 

Hva skjuler seg i mørket?

Litt rart å tenke på, egentlig. Siden alt er ukjent før vi blir kjent med det. Med andre ord, er alt vi mener å vite, ukjent for oss den første gangen.  Så egentlig burde situasjonen være kjent også hver gang vi står overfor noe nytt. Og våre erfaringer kan da umulig være bare negative på alt vi har lært?

Allikevel frykter vi lukkede rom, åpne plasser, mørket, høyder, edderkopper, hveps, haier, sykdom og andre mennesker. Bare for å nevne noe av det vi mennesker går rundt og frykter.

Hva er så konsekvensen av denne frykten? En redusert livskvalitet hvor man setter seg sperrer og forsøker å unngå situasjoner hvor det er en viss grad av sannsynlighet for at vi blir stående overfor det vi frykter. En redusert livskvalitet hvor vi selv innskrenker vår mulighet til å oppleve morsomme og spennende ting. Vi får alle slags fobier og fremmedfrykt i stedet. Og manglende kunnskap som kunne ha gitt oss et rikere liv hvis vi hadde vært villige til å sette oss inn i sakene.

Nettopp vært villige til å gjøre noe med det. For det er vilje det er snakk om. Vilje til å lære, vilje til å overkomme fobien. Vilje er en kognitiv prosess som er kunnskapsbasert. Og når kunnskapen øker, reduseres frykten. Men man må ta seg selv i nakken og begynne et sted.

Jeg foreslår at man kan begynne med å slutte å tro! Trene seg opp til å leve med at det er mye man ikke vet, uten å fylle tomrommet med tro. Enten så vet man, eller så vet man ikke. Og vet man ikke, så får man prøve å fylle opp tomrommet med kunnskap.

Problemet med frykten for det ukjente er at den er så nedarvet i vår kultur gjennom religionen. Vi blir fra barnsben av opplært til å frykte autoriteter og guder. Vi kommer i fengsel eller til Hades hvis ikke vi tror på hva vi blir fortalt av autoritetene og gudene…. Frykten er derigjennom, men også gjennom psykologien og psykiatrien blitt en akseptert tilstand. For noen kan tjene penger og oppnå makt ved å “hjelpe” deg ut av situasjonen. Psykologer, psykiatere og prester lever av dette. Legemiddelindustri og skrekkfilmprodusenter lever også godt på problemet. Det er en hel industri der ute basert på vår frykt.

I virkeligheten er det kun en person som kan hjelpe deg. Du selv. Så har du frykt for det ukjente i en eller annen sammenheng, så gjør noe med det selv. Det er ikke enkelt, det skal innrømmes. Men belønningen er stor, det kan jeg love.

Fakta om influensa

Den siste tidens mediaoppmerksomhet rundt svineinfluensaen har medført tilstander som begynner å ligne på hysteri. Dette gjelder spesielt i redaksjonslokalene hvor man tenker mer på seer- og lesertall enn formidling av kunnskap basert på fakta.

Doktor Schnabel under Den Store Pesten i Roma. Etsning av Paul Fürst 1656. Doktoren bærer maske i form av et fuglenebb. Nebbet inneholdt lukteemner for å slippe stanken fra likene!

.

.

.

.

.

.

.

 

Pesten i Ashod. Maleri av Nicolas Poussin 1630. Musée du Louvre, Paris.

Vi har derfor funnet det nødvendig å sjekke litt opp omkring disse sykdommene uten å gå veien om redaksjonslokalenes seer- og lesertallsvinkling.

Her kommer internett inn som et svært nyttig hjelpemiddel. Vi foretrekker alltid å gå til kilden når vi søker kunnskap. Det vil si kunnskap som i størst mulig grad er basert på vitenskap. Ikke som under svartedauen da folk gikk til presteskapet med sine problemer. Heller ikke som i våre dager hvor mange baserer seg på tro i forhold til både helse og andre ting. Homeopati, astrologi og såkalt alternativ medisin er derved utelukket.

Vi har funnet følgende sider som kan være nyttig lesning i denne forbindelse.

Først fra Folkehelseinstituttet om de tre typer influensa: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1214:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:61826::1:5569:8:::0:0

Her finner vi opplysninger om influensaens utbredelse, symptomer og dødelighet. Alt basert på faktakunnskap. Siden har også lenker til flere andre interessante opplysninger, blant annet statistikk om smittsomme sykdommer.

Videre en interessant artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om sykelighet og dødelighet ved pandemisk influensa i Norge: http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=104930

Her finner vi opplysninger om tidligere pandemier som setter dagens situasjon i relieff.

Og Helse- og omsorgdepartementets Nasjonale Beredskapsplan for Pandemisk Influensa: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/ryddemappe/hod/norsk/dok/andre_dok/hoeringsnotater/nasjonal-beredskapsplan-for-pandemisk-in.html?id=410602

Beredskapsplanen ble utarbeidet i forbindelse med utbruddet at fugleinfluensaen på slutten av 90-tallet, men er den gjeldende plan pr. i dag. Det fremgår ikke hvorvidt den er oppdatert i forbindelse med svineinfluensaen. Imidlertid vil man her kunne finne bl.a. prioriteringsliste over hvem som skal ha vaksine først. Interessant lesning…

Det finnes sikkert mange flere lærerike sider på nett, men for folk flest som gidder å lese noen sider med tekst, vil dette kunne være en god start.

Lykke til, og prosit!