Statistikk

“Det har aldri vært tryggere å fly”, skriver Aftenpostens nettutgave i dag. Og fortsetter med: “Statistisk sett skal du fly hver dag i 7000 år før du styrter”.

Statistisk sett, ja. Det er mye moro man kan få ut av statistikk. For det er jo ingen som flyr hver dag i 7000 år. Og dermed er det ingen som blir utsatt for flystyrt!

Minner litt om han som sitter med ene beinet i en bøtte med isvann og det andre beinet inne i peisbålet. Statistisk sett har han det gjennomsnittlig svært bra!

Problemet med statistikk er vel formidlingen. Det er når resultatene av målinger og statistiske beregninger skal formidles til folket, av journalister som ikke har kunnskap om statistikk, at det svikter. Når det skal populariseres slik at det samtidig skaper oppsiktsvekkende overskrifter som selger. Det er når journalisten forsøker å trekke konklusjoner på grunnlag av vitenskapelige fakta, at det går galt. I de fleste tilfeller blir det bare morsomt å lese de stupide skriveriene. Sånn sett  bidrar slike artikler til å bevare sinnets helse i befolkningen. En god latter forlenger livet, sies det. Men noe særlig opplysende er det ikke.

.

PS. Vi elsker å fly. Men hater ventetiden på flyplasser!

For mange statistikere?

.

“Hver fjerde nordmann mener Norge har for mange muslimer”,

hevdes det i en undersøkelse foretatt av Norstat for NRK.

Shit in, shit or gold out?

Dette er jo et brennbart tema, spesielt etter hendelsene i Regjeringskvartalet og på Husøya den 22. juli i år. Så vi skal ikke ta den debatten her på bloggen. Vi er mer opptatt av statistikkens pålitelighet. På et rent vitenskapelig grunnlag.

Da vi hørte om saken på nyhetene i kveld, var det en ting som slo oss som merkverdig. Og det var at skepsisen mot innvandring av muslimer var størst i befolkningen der det var færrest muslimer, bl.a. i Finnmark. Og adskillig mindre i Oslo.

Desverre er ikke detaljene i undersøkelsen tilgjengelig på nett. Så vi har ikke fått anledning til å studere den i detalj. Men vi tygde litt på påstanden i ingressen til NRK’s artikkel om saken: “25 prosent av Norges befolkning mener det er for mange muslimer i landet”. 25 prosent av Norges befolkning!

Under forutsetning av at både galluppselskapet Norstat og NRK selv er presise i sin ordbruk, så er muslimene selv med i grunnlaget. For de er jo også en del av “Norges befolkning”. Hvis denne antagelsen er riktig, så er det jo helt naturlig at man er mest skeptisk i de områder av landet hvor det er færrest muslimer, og tilsvarende mindre skeptisk i de områder hvor muslimer selv er en større del av spørregrunnlaget.

Hvis man rent teoretisk hadde en kommune hvor hele befolkningen var muslimer, hvordan hadde prosenten sett ut da? Hvis det ikke ble 0% skepsis til muslimer der, måtte svarprosenten bero på generell skepsis til medmennesker og ikke til muslimer spesielt. For alle de spurte var jo muslimer selv!

Nei NRK, dette var for svakt. Det her lukter av skjult politisk agenda og er, slik saken er fremlagt for publikum, slett vitenskapelig håndtverk. Hvilket ingen er tjent med, verken tilhengere eller motstandere av dagens innvandringspolitikk. Ingen andre enn de som har en skjult agenda er tjent med dårlig faktagrunnlag.

Imidlertid kan man finne litt faktagrunnlag i TNS’s Integreringsbarometer  som har fortatt meningsmålinger om liknende tema siden 2005. Det kan være verd å lese. Kritisk.

Konklusjonen blir : Vi har nok for mange statistikere i Norge når vi ser på kvaliteten på noe av det som blir levert.

.

Global oppvarming, igjen?

For et par, tre år siden, spådde ekspertene at vi i årene som kom ville få oppleve relativt varme, fuktige og vindfulle vintre her på Vestlandskysten. Dette som et resultat av menneskeskapt global klimaendring.

Global oppvarming?

Al Gore fikk laget en dommedagsfilm med tittelen “En ubehagelig sannhet“. Som både i Norge og Storbritannia ble vist for alle elever i den videregående skole. Her skulle man få svartsynet gnidd inn så man gladelig betalte klimakvoter og andre slags miljøavgifter til staten. Var det noen som sa avlatshandel?

I fjor fikk vi en lang, kald, tørr og vindstille vinter som varte helt til mai måned. I år kom kulda i begynnelsen av november. Vindstille og blå himmel uten nedbør. Faktisk så lite nedbør at man nå frykter strømrasjonering på grunn av lav fylling av kraftmagasinene.

Vi skjønner godt at klimatologi dreier seg om værets forandring over lengre tidsperioder enn to år. Men jammen må det bli fuktig og varmt i de følgende år dersom snittet skal begynne gå i retning av spådommen.

Vel, den som lever, får se. Vi skal passe oss vel for å hovere. For vi vet ikke, vi heller. Men vi skal følge med utviklingen i årene som kommer, og melde av på denne bloggen så lenge vi er i stand til å betjene et PC-tastatur.

I mellomtiden fyrer vi med tørr bjørkaved i våre nye rentbrennende ovner og gleder oss over den lyse vinterhimmelen. Og i januar drar vi på hytta og begynner vedhogst for neste års fyringssesong.

Se også Wikipedias artikler om: Global oppvarming Klimaendring og Klimaskepsis.  Og Yr.no’s lokale værstatistikk.

Vestens kultur i fare?

Med fare for å bli beskyldt for rasisme, våger vi allikevel å skrive denne korte artikkelen.

Vi sakser fra Aschehougs Verdenshistorie, bind 12:

“Som bakgrunn for den vestlige verdens overlegenhet og ekspansjon ved århundreskiftet, er det naturlig å se på utbyggingen av det moderne skolevesen bygd på vitenskapelig erkjennelse. Dette var den åndelig opprustningen som i tillegg til den fysiske helsefremgangen bidrog til å forklare Vestens vekst og ytre ekspansjon i det 20. århundre. Vi opplever ofte at politiske ledere og tenkere i den tredje verden oppfatter vitenskapen og den systematiske skoleundervisningen som en nøkkel til å forstå Vestens maktoverlegenhet.

Vestens vitenskapelige tradisjon, med særlig vekt på naturvitenskapene, slo rot innen den intellektuelle elite på 1500- og 1600-tallet. Fornuften som middel til virkelighetserkjennelse ble satt i system, rasjonelle forklaringer tok religionens plass på stadig flere områder. Hovedtrekkene i den vitenskapelige metode kan skisseres kort: erfaring som grunnlag for kunnskap i stedet for tro, slutninger fra nøyaktige observasjoner til almene utsagn om virkeligheten, testing av antagelser (hypoteser) gjennom eksperimentell utprøving, og forutsigelse av virkninger på grunnlag av kunnskap om lovmessigheter i naturen.”

Ønsker vi å fortsette på denne veien, eller ønsker vi å gå tilbake til der vi var på 1500-tallet?

Dette er et relevant spørsmål i disse kultur-relativistiske tider hvor det er politisk korrekt å akseptere og godta andre kulturers tenkemåte i integreringens navn. Hvor integrering betyr at vår kultur skal vike for den fremmede. Her hjemme.

Medmennesker skal og bør integreres, ikke kulturer som ligger langt tilbake i utvikling av humanisme og naturvitenskapelig tenkning! Det bærer galt avsted og har ingenting med rasisme å gjøre. Kun et uttrykk for et ønske om en bedre tilværelse for alle som bor i landet. Enten de er født her, er kommet hit av nød eller for å finne arbeid.

Vårt håp er at våre toneangivende politikere skal innse dette.

Skitt og kanel

Det er viktig å skille mellom skitt og kanel, sier et gammelt ordtak. Vi kan ikke annet enn å si oss helt enig i det. For tenke seg til at man skulle komme i skade for å strø skitt på risengrynsgrøten i stedet for kanel. Lørdagen ville ikke blitt den helt samme da.

Skitt eller kanel?

For ikke å snakke om julaften for den som bruker å innta slik spise da. Vi kan tåle mye skitt, men aldri på grøten!

Derfor var det med stor forskrekkelse vi leste i VG i dag at ekspertene i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gått ut med advarsel om at kanel kan være skitt!

Skremmende!

Nå viser det seg imidlertid når man leser originalrapporten fra den omtalte komite at det dreier seg om at overdrevent inntak av kanel kan være farlig for 1- og 2-åringer som regelmessig spiser havregrøt med kanel og barn som jevnlig drikker kanelbasert te. De kan da få i seg for store mengder av et stoff som kalles kumarin. Kumarin? Hva i alle dager! Kumarin? Er det snakk om kumarinen, eller kystartilleriet, som vi som var i den virkelige marinen, kalte det?

Ytterligere studium av sakens detaljer avslører at det heller ikke er snakk om oppmalte kystartillerister. Skjønt vi kunne spise en og annen kystartillerist til frokost i vår tid i den Kongelige Norske Marine!

Nei, her er det snakk om et stoff som  benyttes både i blodfortynnende medisiner og som smakstilsetning i en rekke produkter. Og har vært vanlig i kostholdet til millioner av mennesker i lang tid. Uten at vi har opplevd dinosurenes skjebne av den grunn.

Altså har forskerne igjen prestert det praktstykket å fortelle befolkningen om et stoff som med overdrevent inntak kan påvirke vår helse. Som sukker, salt, brød, smør, syltetøy, melk, gulrøtter og whatever tidligere…..

Oh shit!

Nytt og gammelt lavmål

Nytt lavmål og “all time low” må det være det vi opplever nå. Her ute på kysten på nordvestlandet. Vi snakker om temperaturen. For i natt registrerte vi minus 15, -femten- , grader Celsius før vi krøp i bingen. Og ble liggende dørgende stille i fosterstilling natten gjennom.

Nytt lavmål

Det er ikke hverdagskost på våre kanter. At det er så kaldt, mener vi. Dersom vi har opplevd så lave temperaturer i slutten av februar tidligere, har det vært enkeltepisoder. Maks en dag eller to før mildværet har kommet med sørvest kuling og temperert atlanterhavsluft inn over kysten. Med regn. Regn i store mengder.

Slik har det ikke vært i år. Det har vært kaldt helt siden begynnelsen av desember, og lite nedbør. Med unntak av et par dager i januar har denne værtypen med kulde og lite nedbør vært fremherskende.

På en måte er det greit. Vi har fått en skikkelig vinter. Slik vi hadde da vi var barn og lekte i snøen med ski i skauen og rattkjelke i bygatene. Det er bare det at vi leker ikke hverken med ski eller rattkjelke lengre. Så det blir lange dager og mye logistikk med ved. Lange, kalde og heldigvis lysere nå etterhvert.

Det er ikke det at vi har så meget i mot denne værtypen i og for seg. For solen skinner fra bortimot skyfri himmel. Det er en fryd for øyet. Og en fare for lårhalsen. Det er bare det at denne værtypen er slett ikke hva vi forventet. For vi var lovet varme og fuktige vintre i årene framover. Som en konsekvens av den globale oppvarming, ble det sagt og skrevet. Av det nye presteskapet, FNs klimapanel. Som satte dagsorden for politikerne verden over. Aha, tenkte de, en ny kilde til beskatning. Og innførte klimakvoter og all verdens avgifter. Og fikk unnskyldning for ikke å gjøre noe med å løse transport- og energibehovet.

Spør NSB-pendlerne og bilistene om det første. Og hvem som helst med innlagt elektrisitet til dagspris over 11 kroner kilowattimen om det andre. “There is something rotten i the state of Denmark!”, skrev Shakespeare, men kunne like gjerne ha tenkt på norsk samferdsels- og energipolitikk dersom han hadde vært fremsynt nok. 

Kumbel hadde rett. “Det er vanskelig å spå”, skrev han, “spesielt om fremtiden!”

Så spådommer skal man være forsiktig med. Man kan risikere å drite på draget. Da hjelper det ikke om hesten er rød/grønn eller blå. Et drag med drit er et drag med drit og blir aldri noe vakkert syn.

Hvilket kuskene som opererer fra Jackson Square i New Orleans har tatt konsekvensen av. Og har utstyrt hestene sine med “shitbags” som samler opp møkka før den treffer draget eller brosteinen. Hvilket får oss til å tenke på Berntsens karakteristikk av den britiske miljøminister John Gummer i 1993. I forbindelse med utslippene fra Sellafield atomkraftverk. Vi har konsultert Webster’s Encyclopedic Unabridged Dictionary of the English Language for å finne ordet “shitbag”. Men nei, det står ikke der.  I en ordbok på 1664 sider og over 260.000 oppslagsord. Så Berntsen har utvist oppfinnsomhet her og konstruert ordet selv. “Shitbag!” sa han til den korrekte briten og glemte samtidig Kumbels ord.

For allerede i 2007 hadde Norge gått forbi Storbritannia i forurensing, hvis man skal feste lit til EU’s miljøbyrå EEU. Som da kunne dokumentere at på fire av åtte miljøindikatorer ble vi slått av Storbritannia, på de fire siste var vi på samme nivå som britene. Vi har et annet ordtak i Norge som dekker dette svært godt, nemlig “å drite i eget reir!”

Men nå er det nok dritprat her. Vi får konsentrere oss om det meteorologiske lavmålet på temperaturskalaen, og gå ned i kjelleren og hente opp ytterligere et fange med tørr bjørkaved.

Det blir det siste i februar. For vi har lyktes med vårt internettsøk og funnet rimelige plasser til Kanariholmene til helga. Så vi setter oss på flyet uten å betale frivillig utslippskvote. Vi vil heller prøve å utnytte tollkvoten maksimalt.

Ha en god dag!

.

Kilde: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=143038Kilde:

En liten tanke om klima og endringer

Etter klimatoppmøtet i København sitter mange igjen og er skuffet over resultatet. Eller rettere sagt, mangel på resultat. Verdens ledere ble ikke enige om noen tiltak som har betydning for vårt miljø og derved vår påvirkning på klimaet. Vi forstår godt at det ikke er enkelt å bli enige om tiltak som har store økonomiske konsekvenser for det enkelte land i lang tid fremover. Hva som blir konsekvensen av manglende enighet, gjenstår å se. Det mangler ikke på spådommer om katastrofale konsekvenser.

Blir det varmere eller kaldere i løpet av de nærmeste tusen år?

Men det er en ting som forundrer meg i denne debatten, og det er: De klimaendringer som faktisk kan observeres, en svak gjennomsnittlig temperaturstigning på jorden og smelting av ismasser, er disse uventet? Eller mer presist: hadde man forventet at klimaet fortsatte nøyaktig slik det er nå, fremover til evig tid? Har ikke klimaet endret seg til alle tider? I perioder med økning etterfulgt av en reduksjon i jordens gjennomsnittlige temperatur. Vi har ennå ikke sett noe troverdig  bevis på at dagens avvik fra “normalen” er unormal. For å si det slik.

Og hvor tar man det fra når man hevder at vår tids endring er menneskeskapt? Målinger av drivhusgasser i atmosfæren? Mer av den slags nå enn tidligere? Og hvis det er riktig, hva forårsaket de riktig store klimaendringer før mennesket hadde evne til å påvirke klimaet slik vi kan i dag?

Det er mange ubesvarte spørsmål i denne sammenhengen. Og vi vil ikke selv hevde å ha svarene. Men vi tror at litt mer edruelighet i forsøkene på å finne svarene, ville ha vært nyttig. I stedet for å la pessimistene og dommedagsprofetene få dominere debatten. Men igjen ser vi medias interesse av å øke leser- og seertall påvirke oponionsdannelsen. Det er klart at dommedagsprofetier selger mer enn saklig vitenskap gjør.  For vitenskap er pr. definisjon åpen for usikkerhet og endring av konklusjoner. Det er ikke profetier.

Vårt håp er derfor at det fortsatt forskes både i årsakene til de endringer i klima man faktisk kan registrere og  på generelt grunnlag iverksetter tiltak for å hindre forurensing av vårt miljø. Uten at vi blir hysteriske av den grunn. Det bør kunne gå an å tenke vanskelige tanker uten å bli så hysterisk at man kun ser den verst tenkbare konsekvens. Med tanke på vårt forrige blogginnlegg, er det i denne sammenheng riktig og fornuftig å snakke om utfordring i stedet for problem.

Vitenskap og tro, – bloggartikkelen som tok helt av

Det tok helt av, gitt. Bloggartikkelen om vitenskap og tro. Eller “Vitenskapen under angrep” som vi (Vi=bendelormen min og jeg!) valgte å kalle den for å benytte løssalgsavisenes metode for å oppnå oppmerksomhet. Det virket. Siden artikkelen ble skrevet lille julaftens morgen og fram til nå, om morgenen den 28.12. har det vært 17.283 besøkende på bloggsiden. Det er lagt igjen 114 kommentarer og 352 besøkende har gitt en gjennomsnittskarakter på 4 av 5 stjerner.

Vi har drevet med bloggskriverier i knapt ett år nå og har aldri tidligere opplevd en lignende respons. Det nærmeste vi har kommet var to artikler om å binde renta. Den første artikkelen den 11.03.2009 Der ble det ca. 4.000 besøkende og 27 kommentarer. Den andre artikkelen tre måneder senere fikk ca. 5.000 besøkende og 23 kommentarer.

Ellers har våre småfilosofiske betraktninger ligget på et besøkstall på mellom 50 og hundre pr. artikkel. Med en 2 – 3 kommentarer i snitt.

Derfor var det med forundring vi observerte den enorme interessen temaet om vitenskap og religion vakte. Nå skal det sies at tidspunktet for publiseringen av nettopp dette temaet var svært gunstig. Med den religiøse høytiden for døren og godt med fritid til å sitte foran PC’en. Likeledes fikk artikkelen drahjelp ved at den ble lenket på NettVG’s forside med en ytterligere forsterkende undertekst: “- tenk selv og slå overtroen tilbake”. En ren redaksjonell tilføyelse fra VG’s side uten vårt medvitende. Her ble det altså benyttet to interessevekkende begreper, nemlig; “angrep” og “slå tilbake”.

Det er grunn til å anta at disse momentene har bidratt til den store interessen og tilbakemeldingen gjennom kommentarer som artikkelen har fått.

Men allikevel, artikkelen ble ikke skrevet med dette som formål. Vi mente faktisk hvert ord som ble skrevet. Og valgte nettopp dette temaet fordi det interesserer oss. Og vi mener fremdeles at det er viktig å basere sine handlinger som enkeltindivid på kunnskap der hvor den er å finne,  og å unnlate å fylle tomrommene med tro basert på dogmer. Det samme gjelder også når det gjelder valg av prinsipper for å bygge et bedre samfunn. Den eneste form for tro vi selv kan akseptere, er tro som antagelse før man undersøker saken grundig ved hjelp av vitenskapelige metoder som empiri og logikk.

Av de godt og vel hundre kommentarer som er knyttet til artikkelen så langt, har de aller fleste vært saklige og fri for personangrep. Dette har gledet oss. For nettopp slik har vi alle i fellesskap bidratt til å belyse et tema som betyr meget for mange, viser det seg. Det er betryggende at folk er interessert i annet enn materielle verdier. Enten de legger vekt på en vitenskapelig eller religiøs begrunnelse for sitt åndelige engasjement. Alle har bidratt til opplysning. Selv knyttet vi en kommentar til de første leserkommentarene, men ga fort opp dette da vi så mengden av kommentarer som kom inn. Vi skulle tross alt gjøre noe annet enn å sitte foran PC’en i hele jula. Så får hver enkelt leser gjøre seg opp sin egen mening på bakgrunn av alt som er skrevet.

Derfor, takk til alle bidragsytere. Uavhengig av hvorvidt de har vært enige eller uenige i våre meninger. Vi har tipset Universitetet i Bergen, institutt for filosofi, om artikkelen og kommentarene som et tema for studier om hva som rører seg i folkedypet.

Ha en fortsatt god midtvintersfeiring!

Vitenskapen under angrep

.

Da vi begynte å tenke

En underlig tanke. Vitenskapen under angrep. To og et halvt tusen år etter at tenkerne i gamle Hellas begynte å frigjøre menneskene fra overtro og maktmisbruk fra makthaverne. To og et halvt tusen år siden menneskene begynte å tenke på sammenheng og struktur i sin tilværelse. Og begynte å stille spørsmål ved eksisterende dogmer. Og kreve at hvert enkelt individ måtte tenke selv. Og begrunne sine svar.

Slik at man kunne avgjøre om det var sammenheng mellom årsak og virkning. Eller om det bare var tilfeldig samsvar i tid mellom to hendelser. Likeledes at det man hevdet måtte være åpent for kritikk og etterprøving. Og nødvendig korreksjon. For ikke å snakke om kunnskapen om våre egne utsagn. Skillet mellom utsagn som sa noe om hvordan ting faktisk er, og utsagn om hvordan ting burde være.

Med utgangspunkt i slike grunnleggende og selvinnlysende ideer har menneskeheten forbedret sin tilværelse i små skritt siden den gang. Noe som har medført en nesten utrolig forbedring i tilværelsen for alle. Boforhold, helse, trygghet mot overgrep og mulighet for personlig utvikling er tusen ganger bedre i dag enn de var i tidligere tider. Uansett hva media måtte hevde i sin daglige virkelighetsbeskrivelse for å øke løssalget eller seertallet.

Resultatet av vitenskap kontra tro

En slik positiv utvikling ville ha vært umulig uten vitenskapelig tenkning. Tenk bare på hvilke kunnskaper som må ligge bak hver eneste tekniske duppeditt vi til daglig omgir oss med. Tusen heksedoktorer ville aldri klart å skape en PC eller et internett uansett hvor meget de banket og slo på sine trommer. Paven i Roma ville heller ikke vært i stand til å finne fram i verdensrommet med sin oppfatning av jorden som universets midtpunkt. Kun takket være modige vitenskapsmenn som begrunnet sine svar og lot dem være åpne for undersøkelse og revurdering har kunnskapsmengden økt også blant de religiøse. Som har måttet vike fra skanse til skanse med sine fastlåste dogmer om hvordan ting forholder seg.

Og allikevel er vitenskapen under angrep i dag. Fortsatt fra religion, men også fra renspikka overtro og bevegelser som New Age. I vår del av verden har vi stort sett parkert religionen på et sidespor i forhold til samfunnsutviklingen. Og benytter den mer som psykologisk medisin når vi sliter med tunge tanker hvor følelser er involvert. Og som seremonimester for de store begivenheter i våre liv.

Konspirasjon?

Konspirasjonshysteri? Hvis man med konspirasjon mener en sammensvergelse for å kunne beholde makt over andre, så delvis ja! Ja til at jeg mener det foreligger konspirasjon. Men nei til at dette er hysteri. Religioner er menneskeskapte sammensvergelser eller organisasjoner med klare maktforhold og desto mer uklare målsetninger sett utenfra. Uklare i den forstand at de er overnaturlige og ikke skal forstås, bare godtas. Dette kan knapt benektes av noen.

Tro og overtro i dag

Vi møter både troen og overtroen daglig. Selv skiller vi ikke mellom dem. For både troen og overtroen er organisert i dag. Troen gjennom trossamfunn og overtroen gjennom de nye bevegelser som nevnt ovenfor. Det er direkte skremmende at aviser som burde være mer opptatt av folkeopplysning på vitenskapelig grunn har sine daglige spalter med horoskop. Basert på foreldet tankegods som astrologi. Og intervjuer med værspåmenn som uttaler seg om værets utvikling i måneder fremover. I stedet for å forsøke å gjøre forståelig for folk flest de fysiske sammenhenger i atmosfæren forklart med meteorologiske begreper.

Tenk selv

Også i det nyeste medium for spredning av tanker og ideer, internett, finnes det angrep på vitenskapen.  Her kan man finne alle mulige former for spekulasjoner og overtro. Publisert uten egentlig redaktøransvar. Internett gir en spredningsmulighet som til og med redaktørene i verdens største aviser kan misunne. Skitt og kanel kan spres ut over all verden. Og det blir opp til leseren å finne ut hva som er skitt og hva som er kanel. Den ytre ramme med maskinskrevet tekst og flott layout på bloggene kan gi et skinn av troverdighet for den ukritiske. Så derfor, kjære leser, ta heller ikke disse ord for god fisk, men tenk selv. Og vurder følelsesløst om det kan forholde seg som det fremstilles her.

Skal vi unngå en degenerasjon av vår sivilisasjon og tilbakeskritt til den mørke middelalder i ny versjon, bør vi ofre disse problemer en god gjennomtenkning. Og best av alt: innta en klar avvisende holdning til tro og overtro til fordel for en undersøkende og kritisk sådan. Til alt vi hører og ser. Nettopp dette er vitenskapens vesen. Den som har brakt oss frem til den gode verden vi lever i nå.

Også en blind høne kan finne korn

Arnulf Øverland var erklært kommunist i store deler av sitt liv. Han så ikke kommunismens tendens til å være basert på dogmer på samme måten som enhver religion. Men en ihuga kritiker til religioner var han. Vi har derfor lyst til å sitere fra hans tekst i “En kjetters bekjennelser” : Kristendommen, den tiende landeplage:

“… hver gang vår erkjennelse ved videnskapens hjelp har fått et lite puff fremover, går det en blek angst gjennem menigheten. Den er redd for at Gud skal bli syk av det, at han kanskje skal dø, at kristendommen skal gå i oppløsning, kristendommen som skulle beskytte oss mot kunnskap. Man er redd for at en lysstråle skal trenge gjennem det mørke man graver seg ned i for å slippe å se.”

Med dette ønsker vi våre lesere et godt nytt år i kunnskapens og vitenskapens tegn.

Solsnu og jol

Så har solen snudd, sier vi. Og mener at den har nådd sin maksimum sydlige deklinasjon på 23°27′ .  Hvilket tilsvarer jordaksens helning i forhold til ekliptikken. Og merkelig nok, kanskje, jorden er nærmest solen i sin elliptiske bane. Dette skjedde i dag klokken 1847 lokal tid.

Jordens elliptiske bane rundt solen

I verdensrommet er jo alle retninger relative. Så hvorvidt vi sier solen har snudd eller at jorden har snudd, kommer helt an på om vi velger et heliosentrisk  eller et geosentrisk syn på saken. Alle sfæriske beregninger av vinkler og tider blir de samme uansett. Så det blir en smakssak. 

Mer interessant er det at dagene fra nå av blir lengre igjen for hver dag som går. Ikke mye til å begynne med, men deretter øker daglengden med opp til bortimot 6 minutter pr. dag ved vårjevndøgn den 20 mars 2010. Helt inntil jorden har kommet i motsatt ende av sin elliptiske bane rundt solen den 21. juni 2010 kl. 1328 lokal sommertid.

Disse astronomiske betraktningene er heller ikke det mest interessante for de fleste av oss. Derimot er konsekvensene av disse store bevegelsene direkte merkbare. Vi får årstider og kan direkte sanse endringene i både temperatur og natur.

 

 

Et kirsebærtre i blomstring om våren

Det blir varmere og lysere og som resultat derav, en oppvåkning i naturen med løvsprett og blomstring. Hvilket vi kan observere med syn, lukt og tilogmed hørsel. Hørsel ja! Vi hører fuglenes sang mens de bygger rede og stifter familie. Det er som om vi selv våkner opp fra dvale. Vår psyke påvirkes av dette og vi ser bokstavelig talt lysere på livet. Og som sevjen stiger i trærne, stiger den også i oss. Vi blir fyllt med livslyst og virilitet. Og vi har inntrykk av at dette gjelder gammel som ung.

Derfor feirer vi solsnu, løfter vårt beger og ønsker  hverandre god jol! Ja nettopp: Jol!