millenblogg

september 20, 2009

Å dra nattstått bruk

Filed under: Som dagene går — millenblogg @ 10:31

Den etterlengtede lyr

Å dra nattstått bruk er ikke alltid  noen enkeltmannsaktivitet på våre kanter av landet. Ofte kreves det assistanse for dragingen. Spesielt når redskapen er stor og står godt i sjøen. Og været er dårlig.

Som for eksempel i dag morges da vi skulle forsøke å dra lyrgarnet vi satte i går kveld.

Etter at vi anskaffet oss færing på hytta og satt den i god sjødyktig stand, har vi syslet med utrusting av den. Vi har jo lest Johan Bojers «Den siste viking» om hainn Kristaver høvedsmann, om Jacob Pinade og hainn Kaneles Gomon som rodde Lofotfisket i  «Sjøblomsten». Og således fått ideer om hva en færing bør ha av minimumsutrusting. To gode håndsnører med søkke, gummimarker og blanke skeiser samt gode gamle vabein til å feste på ripa når vi driver juksafiske. Det var grunnutrustningen. Vi drømte også om lyrgarn og krabbeteiner.

Krabbeteinene får vente litt av økonomiske årsaker. Men lyrgarn har vi allerede anskaffet. Og fått godkjent fra øverste økonomiske hold. Vår frue, som i parentes bemerket alltid er opptatt av tingenes nødvendighet, mente selv at hvis vi skulle få tilstrekkelig fisk til å lage fiskemat, så måtte det lyrgarn til. Hun så vel for seg kjøkkenbenken full av lyrfileter og Kenwood’en på full fres mens hun fikk utfolde seg i fiskefarsens mangehånde mysterier. For å si det rett ut: hun er en djevel på fiskekaker. Og jeg en lykkelig mann som får stjele en nystekt fiskekake rett fra stekepanna…

Så i går ettermiddag ble det blikkstille og solskinn. Vi pakket ut garnet og begynte å klargjøre det på plena foran hytta. Mens fruen satt i solveggen og koste seg med kryssord og en kopp kaffe. Garnet var 27 meter langt og 4 meter dypt. 10 omfar, hvilket vil si store masker som kun tar store fisker. Fiskebarna skal slippe å delta i vår farse. Iltau, ilsteiner og blåse, sistnevnte behørig merket med fiskerens navn og adresse, ble tilpasset og festet til garnet.

Vi hadde aldri satt garn før, så det var en spent, men samtidig stolt fisker som sjøsatte færingen «Inga» nede ved Vikaneset. «Inga» var fullt utrustet for å ro fisket til Valholmen. Til og med proviantert med en termos med nykokt kaffe, tilhørende sukkerbiter og fiskeren selv med en nytent rullings i munnviken. På blikkstille hav i solnedgangen. Livet var herlig. Lange, seige rotak for havroing brakte oss hurtig ut til lyrmedet. Hvor garnet ble satt med landtau og tretti meter rett ut fra holmen mot sydvest. En liten bris fra nordaust gjorde settingen lett. Da garnet var satt, tok vi inn årene, skjenket oss en kopp kaffe og tente rullingsen for sjuant gangen. Som Ole Elveplassen i Bør Børson. Men i motsetning til Ole Elveplassen som skulle søke om kreditt da han tente pipa for sjuant gangen, hadde vi økonomien under kontroll og kunne konsentrere oss om å bedrive litt juksafiske mens solen gikk ned over Averøya i vest. Mens tankene gikk til ofrene av det økonomiske juksefisket hos våre venner på Sagaøya enda lengre vest i havet…..

Det var i går kveld. I dag derimot, var det annerledes. Vi var grytidlig oppe og kokte kaffe, dusjet og barberte oss mens det spraket i ovnen av tørr bjerkaved. Man drar ikke nattstått bruk med svette rumpeballer. Nei, nyvasket må man være, den som skal dra garn!  Men hva skuer vårt øye ut gjennom hyttevinduet? Trærne ligger liksom litt vendt mot nordaust. Og rører på seg. Det blåser. Frisk bris til liten kuling er vårt estimat!

Det var som bare….! Vi bare spør: Var nå dette nødvendig, da? Kunne ikke dette ha ventet til vi hadde fått garnet opp av sjøen?  Og så rett fra sydvest! Rett inn mot holmen. Dette blir ikke enkelt. Å holde færingen klar av land mens vi drar garnet opp av sjøen.

Men med tanke på strabasene til hainn Kristaver høvedsmann på «Sjøblomsten» i kulde og sjørokk på Vestfjorden, blir dette allikevel som en bagatell å regne. Så vi sjøsetter «Inga» og drar til med havroing. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt, det heller. For straks vi kommer klar av moloen, kommer sjøen og vinden for fullt inn på babord side. Og vil legge «Inga» unna vinden. Hvilken vei «Inga» liker best å ligge hvis hun selv får velge, vet vi ikke. Men vi håper at hun er en dydig kvinne som ihvertfall ikke helst vil ligge med kjølen i været! Det blir et underlig utror. Kun åren på styrbord side kan benyttes. Med full kraft. Uten hvile mellom åretakene. Men vi er lærenem og tilpasser hurtig teknikken til forholdene. Og det går bra. «Inga» er både en lettrodd og sjødyktig færing. Til tross for vind og sjø tvers inn om babord, tar hun lite vann inn over ripa og holder en brukbar kurs mot lyrmedet hvor garnet er satt. Etter et kvarters roing, hovedsakelig med styrbord åre, kom vi fram til blåsa på ytterenden av garnet. Vi får tak i blåsa og forsøker å hale opp iltauet. Men vinden og sjøen presser oss opp mot land, så vi innser hurtig at dette er et håpløst foretakende. Lar gå blåsa  og setter kursen for moloen ved Vikaneset igjen. Denne gang med all kraft på babord åre. Heller ikke denne gang kan vi tillate oss hvile mellom åretakene. Etter et nytt kvarters kraftroing på denne måten, glir vi inn i smult vann bak moloen og kan puste ut med en rullings bare for å bedre lungekapasiteten….

«Inga» trekkes opp på båthengeren og vi kjører opp til hytta. Der treffer vi fruen som i mellomtiden har stelt i stand frokost med kokte egg og annet godt. Vi har sagt det før, men gjentar det gjerne: hva skulle vi gjort uten hu’mor?  Vel, denne gangen ble det ikke noe lyr på henne, men vi får vente og se om det spakner ut over dagen og prøve på nytt igjen da. For lyr skal hun få, det har vi lovet henne. Og vi liker å stå ved våre løfter.

I mellomtiden får vi sjekke timesværvarslet på yr.no og bedrive indretjeneste her på landfast grunn……

Advertisements

1 kommentar »

  1. Jeg vet med sikkerhet at hvis du dra og snakker med fru Inger av Kolvik, så skal det vel la seg gjøre å ta en tur ut med «Sjøblomsten» også, bare for å ta den helt ut, og virkelig bli en del av Bojers verden. Man må nok påberegne litt løfting av ut og inn av naust, men da får gamlefar en gyllen anledning til vise det «nye» naustet også…

    Høres spennende ut, men tror ikke løfting inn og ut av naust er det rette for ryggen akkurat. Men hvis du kan forestå løftingen, stiller det seg selvfølgelig annerledes…. 😉
    Millenblogg.

    Kommentar av Håvard — september 22, 2009 @ 12:10 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: