millenblogg

august 25, 2010

Donna Bacalao

Filed under: Kultur — millenblogg @ 09:45
Tags: , , , ,

Vi har fulgt øvingene til friluftoperaen Donna Bacalao i år også. Tredje året på rad. I et nydelig sommervær fra gratishaugen like ovenfor den store amfiscenen på Vikaneset i Kristiansund.

Vår fritidsbolig ligger et par, tre hundre meter ovenfor amfiscenen som ble bygget for tre år siden. Så det blir en fin ettermiddags- og kveldsbeskjeftigelse å rusle nedover den gamle kjerrevegen ned til berget og sitte der og følge med i det som foregår når solister, kor og teknikere øver inn årets oppsetning.

Amfiscenen ligger vakkert til helt nede i vannkanten i bukta ved Vikaneset. Omkranset av nybygde sjøboder og brygger. Med ettermiddags- og kveldssolen strømmende inn over scenen. Spesielt ved solnedgangen i nordvest når det ligger noen lave skyer som farges purpurrøde før solen dukker ned i havet over Stavneset på den andre siden av Bremsnesfjorden. Sukkertøy for øyet, kan man kalle det. «Eyecandy»!

Øving i sonedgangen

Øving i solnedgangen

Familien Botten som eier området har virkelig hatt vyer når det gjaldt satsingen her nede på Vikaneset. Det er lagt ned et kjempearbeid og tilsvarende økonomiske ressurser i å utvikle både Vikaneset Havhotell og amfiscenen som rommer 1.400 tilskuere.

På samme måte som Frode Alnæs har skapt musikken og Stig Nilsson har skrevet librettoen til operaen om klippfiskbaronene og arbeiderne i Christiansund på 1800-tallet. Den gang byen var landets største klippfiskeksportør. Og de rike var virkelige rike. Og de fattige tilsvarende fattige. Med ramsalte tekster og musikk i flere sjangrer fremstilles  hverdagslivet fra den gang på en måte som trollbinder publikum.

De medvirkende profesjonelle solister og amatørene fra Kristiansund operakor skaper en forestilling som fester seg både til netthinnen og til den del av hjernen som husker musikk. For musikken og sangen huskes. Det er melodier som foraktelig vil kunne karakteriseres som «svisker». Som man vil kunne nynne på i lang tid etter å ha sett forestillingen. På samme måte som i alle store og verdenskjente operaer!

De sceniske virkemidler er rett og slett fantastiske. Både teknisk og med hjelp av naturen selv når solen synker i havet mens månen stiger opp over fjellene i sydøst. Og når seiljakten Anne Margrethe kommer seilende så å si rett inn på scenen. Med brygger og sjøhus lyssatt på en spennende måte i bakgrunnen. Og måker, terner og havørn som seiler lavt forbi og uoppfordret deltar i forestillingen og skaper en virkelighet som neppe ville ha vært mulig å få til på en lukket scene i noe operahus. Det være seg i Bjørvika i Oslo eller i La Scala i Milano.

Min beundring og takk til alle som har gjort denne opplevelsen mulig.

Og mitt ønske om at alle som leser dette blogginnlegget, klikker seg inn på lenken til Donna Bacalao  her og bestiller seg billett til en stund som vil huskes i mange år fremover. Om det er litt sent i år, så kommer det en ny forestilling til neste år.

Og kulturminister Huitfeldt: Kjøp deg en billett selv!

Reklamer

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: