millenblogg

september 8, 2010

Intet er så rommelig som havet

Filed under: Skipsfart,Teknologi — millenblogg @ 09:28
Tags: , ,

«»Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig», sa Aleksander Kielland i romanen Garman & Worse.

Picture of Ocean Rollers

Storbåra bryter

Og fortsatte: «På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant, at havet er troløst. For det har aldri lovet noe. Uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte, -det siste sunne i den syke verden.»

Dette er den beste beskrivelse vi noen gang har lest om havets natur.

Faktisk så god at vi refererte den ofte til våre elever den gang vi underviste de maritime klasser ved Kristiansund videregående skole. Unge jyplinger som trodde de skulle bli sjøfolk. Det hendte også at vi tok dem med ut fra klasserommet når høststormene raste som verst. Og gikk ut til Klubbneset i regnet og blåsten så de fikk se ved selvsyn hvilket element de hadde tenkt å gi seg i kast med etter endt førsteopplæring. De  forsto hva vi mente. Det var ikke nødvendig i si noe mer. Etter at de hadde sett storbåra bryte inn mot Klubbneset. De bestemte seg der og da. Noen reiste til sjøs etter endt skoleår. Andre nærmet seg aldri en båt eller havet etterpå.

Selv har vi gjort oss noen tanker om havets natur. Ikke like poetisk formulert som Kiellands, men dog ikke helt uten en viss sannhetsgehalt. Havet dekker omtrent 70% av jordens overflate. Så de fleste av oss har vel vært i kontakt med det. Og gjort seg opp en mening om det. Her er vår: Det faller da naturlig å hevde at intet er så grusomt som havet, intet så ubarmhjertig.

For hva annet er havet enn en uendelig stor kjemisk suppe. Nettopp, en kjemisk suppe. Med 3,5 % salt, hovedsakelig natrium og klor. Som tærer på alt metall. Ja unntatt gull, da. Men ellers skaper denne syren galvanisk tæring på alt metall som kommer i kontakt med den. Og metall er det på dagens båter. Selv på plastbåter. Det være seg skjærgårdsjeeper, daycruisere cabincruisere eller hva de nå kalles på nynorsk. For ikke å snakke om de større skip som er bygget i stål. De tæres. Og det føres en evig kamp med overflatevedlikehold for å hindre denne tæringen. Eller i det minste å redusere den til et minimum. For liksom å lure denne fandens suppa har konstruktørene tatt i bruk nye metaller. Rustfritt skulle liksom gjøre susen. Men neida, også dette ble tæret. Så lagde man nye legeringer, rustfritt og syrefast stål. Og produserte beslag til de fine fritidsbåtene i dette dyre metallet. Men da kunne du ta gift på at en eller annen idiot i produksjonen monterte beslaget med skruer som rustet.

Rekk hånda i været den båteier som ikke har opplevd dette! Det ser ut til at begrepet kvalitetssikring ikke helt har fått fotfeste hos alle båtprodusentene ennå. Men problemet stopper ikke ved rustfrie beslag. Neida, elektrisk anlegg, motorinstallasjoner og alle moderne duppeditter om bord i en båt er utsatt for galvanisk tæring og korrosjon selv om de ikke er i direkte kontak med syresuppa. For lufta over havet er full av salt som trenger seg frem overalt hvor det er luft. Og luft er det på de fleste steder. Også inne i duppedittene og i sikringsboksen hvor de elektriske ledningene korroderer i kontaktpunktene.  Etter å ha tilbrakt mesteparten av livet som sjømann i utenriks fart og som båteier hjemme, kjenner vi problemet. Og har tatt konsekvensen av det. Minst mulig metall på sjøen!

Og nettopp derfor vet vi å sette pris på vår færing som er bygget i nordmørsk furu og innsatt med ordentlig tretjære. Kun båtsaumen er av metall. Den kontrollerer vi hver vår i forbindelse med den årlige puss. Et lett slag med hammeren på saumhodet, og en dump lyd vil avsløre en korrodert saum. Som enkelt kan skiftes ut. Trevirke som båtmateriale har også den fordel at saltvann bare gjør godt. Saltet hindrer råte. I motsetning til ferskvann. Ferskvann er drepen for en trebåt.

Picture of Sand Tiger Shark

…hvor det finnes skapninger som gladelig vil spise dem

Et annet aspekt ved havet er dets dybde. Den er også grusom. For du skal ikke komme langt ned i havet før det blir bek mørkt. Og med et trykk som knuser alt som kommer dit. Det er nesten litt rart å tenke på at folk som lider av høydeskrekk eller flyskrekk aldri ofrer en tanke på hvor langt ned det er til bunnen av havet. De sitter gladelig om bord i et fartøy og lar seg frakte over de store dyp. Hvor det finnes skapninger som gladelig vil spise dem til lunsj mens de sakte synker ned gjennom vanmassene etter at de har falt over bord. Nei, kom ikke til oss og snakk om havet som noe stort og flott. Det er noe stort og jævlig. Det er det det er! Bon voyage! 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: