millenblogg

november 24, 2010

Karakterer i skolen

Filed under: Politikk — millenblogg @ 15:18
Tags: , , , ,

Debatten om betydningen av karakterer i skolen ser ut til bare å fortsette. Senest i gårsdagens Aftenposten dukker den opp igjen i forbindelse med karaktersetting i gymnastikk i den videregående skole. Denne gang etter et skriv til de videregående skoler om hva som skal og ikke skal telle med ved lærerens karaktervurdering i faget.

TavleDet er en politisk debatt, og ikke en faglig. Meningene følger politiske skillelelinjer. Hvor man på venstresiden mener at ikke-faglige forhold som elevenes forutsetninger og innsats skal avspeile seg i fagkarakteren, mens høyresiden mener at kun faglige forhold skal legges til grunn for fagkarakteren.

Hele debatten avspeiler de politiske ideologier som ligger til grunn for de respektive fløyer. Mens man på venstresiden tenderer mot ideen om at alle mennesker er like, vektlegger høyresiden tanken på at menneskene har lik verdi.

En karaktervurdering av disse to ideene om hvordan de samsvarer med fakta, faller lett ut til en strykkarakter for venstresiden, mens høyresidens er mer i samsvar med virkeligheten og fortjener en sekser. For det er lett å observere at mennesker ikke er like, men at de allikevel kan ha lik verdi. Det er og blir forskjell på Northug og Millenblogg, noe man lett kan observere når begge får ski på bena og legger i vei i løypa. Men samtidig vil vi hevde at Millenblogg er like verdifull som Northug som menneske. For som menneske kan det hende at Millenblogg har noen kvalifikasjoner som Northug ikke har, og som kan være verdifulle for samfunnet. Men det vet vi ikke, og det vil bli en langvarig og komplisert prosess å finne ut og sette målbare størrelser på. Hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.

Spørsmålet blir da hva skolekarakterene kan uttrykke. Karakterer er en måleskala hvor man etter måling og vurdering kan uttrykke den kunnskapsmengde eller ferdighet som er angitt for det enkelte skolefag. Ikkemålbare kvalifikasjoner som innsatsvilje og individuelle evner er vanskelig målbare, og vil derfor i stor grad være avhengig av målerens subjektive vurdering.

Og da bærer det galt av sted. For da er det like meget målerens, det vil si lærerens, oppfatning som kommer til uttrykk i karakteren. Hvis da en lærer tror at en elev har mer å gi i et fag enn han faktisk har vist gjennom innleveringer, prøver og tester, vil han måtte gi ham en dårlig karakter. En annen lærer som tror at eleven har ydet sitt aller ypperste, vil på samme måte være nødt til å gi den samme eleven en toppkarakter.

Vi er altså over på troens område på denne måten. Noe vi med fordel kan overlate til presteskapet.

At vi har kommet over på absurditetens område samtidig, kommer klart fram i den aktuelle saken om karakterer i faget kroppsøving. Hvilket framgår godt av artikkelen skrevet av Aftenpostens kulturjournalist Joacim Lund, hvor han prøver å argumentere mot at karaktersetting skal skje på rent faglig grunnlag. Vi har ikke store problemer med å si oss enige i mange av hans synspunkter. Når det gjelder å argumentere mot en kultur som i overdreven grad hyller vinnere.

Men ingen av hans argumenter taler mot en objektiv karaktersetting i videregående skole! Her bommer han stygt. Han fremfører argument etter argument mot ulempene med et samfunn som legger for stor vekt på konkurranse i fler og fler sammenhenger. Dette har ingenting med karakterer å gjøre. Karakterer i skolen har aldri, og forhåpentligvis vil aldri bli et uttrykk for hvor verdifull den enkelte elev er. Derfor blir både hans og andres lignende argumentasjon meningsløs.

Fullstendig meningsløst blir det når man ser konsekvensene av en subjektiv og trosbasert karaktersetting. Når både foreldre, elever, lærere, politikere, byråkrater og kunnskapsministeren selv argumenterer langs de samme linjer. Da oppstår det et karakteranarki hvor hver enkelt lærer på subjektiv måte vurderer hva som skal telle med i vurderingen og hvordan han vil vektlegge dette. Ingen er tjent med dette. Og aller minst elevene og lærerne.

Da heller en ren måling av kunnskap og ferdighet i forhold til et oppsatt mål i det enkelte fag. Og så får man heller innføre en egen karakter for de andre egenskaper som man ønsker å få vurdert og karaktersatt, hvis det skulle være ønskelig. Hvilket vi sterkt betviler, fordi det vil gi åpning for trynefaktorer og nepotisme. Nei, takke oss til at vi har vokst opp i et «målingssamfunn» når man vet hva alternativet er!

Vi skal i denne omgang nøye oss med å uttrykke sympati for både lærere og elever som rammes av denne misforståtte snillisme. Som hverken gir rettferd for elevene eller arbeidsforhold som tiltrekker nye dyktige lærere. Men tvertimot vil gi gode forhold for de tilpasningsdyktige og servile lærere som klokelig unnlater å kritisere det de ser som er galt. Av hensyn til egen karriere. Da er ringen sluttet, og vi har nådd et mål vi egentlig ikke ville nå. Ikke noen av oss!

Reklamer

3 kommentarer »

  1. Mener å huske at gymkarakteren var bestemt litt av innsats, litt av kunnskap/teori og litt av ferdigheter? Synes det var fint jeg. Selv om jeg skjelden fikk god karakter… Men det var min egen skyld 😉

    Hei Esarmika.
    Takk for kommentar. Greit å høre at du ble fornøyd med gymkarakteren din. Med blandet vurdering. Men hvordan kunne læreren vite hvor god innsats du hadde? Så han det på rødfargen i ansiktet ditt når du anstrengte deg, eller hva? Tenk litt på det!
    Millenblogg

    Kommentar av Esarmika — november 24, 2010 @ 15:30 | Svar

  2. Det er to ting som ikke må forveksles: Karakterer i skolen og menneskeverd. I skolen kan vi vurdere kunnskaper i fag, vi kan til en viss grad vurdere ferdigheter i fag, men vi kan ikke vurdere dannelse. Menneskeverd handler mest om dannelse, mens sluttvurdering i skolen handler mest om faglige kunnskaper og ferdigheter.

    Ja, nettopp!
    Millenblogg

    Kommentar av Inger L — november 24, 2010 @ 19:16 | Svar

  3. Du går jo her ut i fra at karaktersetting kun på faglig grunnlag faktisk er objektiv, ”trynefaktor” har jo eksistert siden skolen begynte og hatt en innvirkning på karakterer, ikke bare i retting av prøver men også i hvor mye tid og hjelp man gir til en elev man misliker kontra en elev man liker. Den eneste måten man kan komme dette til livs er å gi ekstremt sterke retningslinjer for hva en elev skal kunne av fagmateriale, men også hvordan man tester eleven i materialet. Dette vil gi mer rettferdig karaktersetting, men fjerner også mye fleksibilitet. En elev kan for eksempel inneha mange kunnskaper og en god forståelse for fagmaterialet, men ikke være kapabel til å ordlegge seg godt på prøver, samtidig så kan en elev være svært god skriftlig, men ikke muntlig.

    Dersom vi fastsetter standarder for hva en elev skal kunne velger man jo bort en hel rekke variabler som har stor innvirkning på kunnskap, evner og forståelse:
    – Skolemateriell. Biblioteket på min skole for eksempel hadde stort sett spenningsromaner og et leksikon fra tidlig 80tall.

    – Kvaliteten på læreren, jeg innså ikke før etter jeg var ferdig med ungdomsskole og videregående og faktisk fikk gode lærere at jeg ikke hadde hatt en eneste god lærer fra 1 klasse til VK3.

    – Elevens forutsetninger, og hvordan disse har blitt ivaretatt i henhold til de to foregående punkter. Jeg husker meget godt når jeg begynte på videregående etter 9 år med skolegang og oppdaget at de av oss som kom fra den samme ungdomsskolen ikke hadde gått gjennom på langt nær så mye som de fra andre skoler og derfor slet med stoffet som ble gjennomgått i timene, falt bak våre klassekamerater noe som har en kumulativ effekt, en løp hvor man løper etter en motstander, men begge to løper like fort så man klarer aldri helt å ta innpå vedkommende.

    Karakterskalaene har jo selv nivåer, jeg har selv blitt ”vippet opp” og ”vippet ned” gjennom min akademiske ferd. Dersom man har to elever som er identiske i alle målbare aspekter av faget, men en som ikke deltar aktivt i timene, og en som gjør det, og begge er på vippen, er det da rettferdig at de får samme karakter?

    Men likevel er jo målet med skolegang at man skal tilegne seg kunnskap så man kan ikke belønne noen som ikke har oppnådd kunnskapen som kreves for den karakteren, men man kan gi noen en hakket bedre eller hakket verre karakter basert på blant annet innsats. Politisk befinner jeg meg langt til venstre, men mine meninger om dette temaet er ikke rotet i at jeg anser at alle mennesker er like, faktisk det stikk motsatte, alle mennesker er forskjellige.

    Ta meg for eksempel, jeg kan skrive tusenvis av utenkte og velbegrunnede essayer dersom jeg får lov til å velge hva jeg vil skrive om, dersom jeg blir fortalt et tema uten mulighet til å gjøre research (noe som var vanlig prosedyre i alle språkfag) derimot ender jeg som regel opp med akutt skrivesperre. Jeg er også mye flinkere muntlig enn jeg er skriftlig men likevel ble de aller fleste av mine karakterer avgjort basert på skriftlige prøver.

    Takk for interessante tanker. Du belyser mange sider ved karaktervurdering som er relevante i debatten.
    Millenblogg.

    Kommentar av scelerant — november 24, 2010 @ 20:44 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: