millenblogg

februar 25, 2011

Fra 0 til 100

Filed under: Som dagene går — millenblogg @ 11:06
Tags: , ,

Vi har en bil som aksellererer fra 0 til 100 km/t på 6,9 sekunder. Det er relativt hurtig.  Hvilket har vært svært nyttig for oss i mange situasjoner. Travel pensjonist som vi er. Spesielt når vi står i et kryss med vei som har forkjørsrett. Og venter på en luke i trafikken for å komme oss ut. Bånn gass, og vips, så er vi der. På hovedveien. Og må stå på bremsen for ikke å kjøre inn i bilen foran.

Om ikke like nyttig, så i hvert fall desto mer morsomt har det vært å kunne ligge i høyrefeltet og kjøre akkurat så fort som fartsgrensen tillater i den bratte stigningen opp fra en tunnel. Helt til det kommer en kjekkas i pimpet BMW og legger seg ut i venstrefeltet og vil forbi. Og da, legge jernet flatt, og nyte synet i speilet av den lange maska på føreren i BMW’en mens han febrilsk bøyer seg fremover mens han girer ned og gir alt han har til ingen nytte! Joda, vi har stor glede av slike hurtige endringer.

Og slik er det, enten det gjelder fart eller andre brå endringer.

I går var vi vitne til en annen hurtig endring. Som ga oss minst like stor glede som aksellerasjonsevnen til bilen. Det var fra minus 6 til pluss 6 i løpet av et par timer. Grader celsius. I lufttemperaturen. For vi har hatt en lang og kald vinter her på Nordvestlandet i år. Nå er vel ikke akkurat minus 6 så mye å syte for, sammenlignet med temperaturene på Østlandet. Men dersom man samtidig tar i betrakting en normalt høyere relativ luftfuktighet, er det lettere å forstå at kulden kjennes bedre på huden her i nordvest.

Så, fra minus 6 til pluss 6 var som å gå fra vinter til sommer på et par timer. Og når solen samtidig skinte fra blå himmel, ble det riktig så trivelig inne på hytta. Helt til vår elskede frue begynte å mase om vedsjau. Da ble det ikke fullt så trivelig lengre. Vi var mentalt forberedt på å følge VM på ski fra TV-kroken mens det spraket i ovnen og klirret i isbitene i glasset.

På den annen side satte vi pris på finværet og den gode luften. Så vi ble fyllt av en ambivalent følelse som slet hardt i oss en stund. Skulle vi bare bli sittende inne og følge sprinten, eller skulle vi kle på oss den forede kjeledressen og gå ut i finværet?

Kjære lesere, hva tror dere ble resultatet?

..ti, tolv passende trær

..ti, tolv passende trær

Ja nettopp. Det ble å kle på seg, finne frem motorsagen, fylle bensin og olje, og gå løs på de nærmeste bjørketrærne som hadde vokst slik at de sperret for utsikten mot sjøen. For utsikt vil hun ha. Og ved vil hun ha. Til gjengjeld maler hun som en katt når hun får det som hun vil. Og dyktig til å arbeide er hun også. Hun minner oss på mange måter om en amerikansk sersjant på en US Marines bootcamp. Når det gjelder innsatsvilje. Ellers ikke. Hun stiller store krav til seg selv og like store til de hun har kommando over. Nemlig oss!

Etter et par timer var ti, tolv passende bjørker felt og kvistet. Sersjanten fra US Marines hadde ryddet kvist og båret/dratt strangene fram til opplagsplassen hvor den videre kapping og kløyving skal foretas. På et senere tidspunkt…

.

...ei diger furu

...ei diger furu

Vi har aldri kysset en sersjant fra US Marines tidligere, men da hun kom med nykokt kaffe på termos etter endt sjau og vi begge satte oss ned og  nøt synet av unnagjort arbeid, var vi nære på å gjøre det. Det som stoppet oss, var hennes presentasjon av den videre framdriftsplan. Hun hadde peilet seg inn på ei diger furu som tok utsikten mot sjøen fra stuevinduet. Furua  er minst tolv meter høy og har en diameter på seksti centimeter nede ved bakken. Og en masse tykke grener. Vi anslår at arbeidsmengden vil tilsi en ukes arbeid bare med felling, kvisting, rydding og transport av strangene opp til opplagsplassen.

Derfor ble det ikke noe kyssing på sersjanten i denne omgangen. Vi vil se det an litt først. Kanskje etter en liten tur ned til Kanariholmene for å myke opp vårt vinterstive legeme…

Vi får se.

Reklamer

2 kommentarer »

  1. Puhhh. 0 til 100 km/t på 6,9 ?
    Det klarer jeg med 0 til 10 Km/t.
    Vell, det hender jeg får `n opp i 80 nedoverbakke.
    Men der er skralt med nedoverbakke her da.
    Men så er mersen 33 år gammel og tot. 5 tonn. Så bare pass deg.
    Dekke langt til Kr. sund.

    Temperaturendring?
    Den er indeksregulert etter Norges Banks Monopolspill.
    Skal det være ett hotell eller en gate eller to?

    Hei kungfuz.
    Best jeg passer meg litt i framtiden nå da. Og være obs på 33 år gamler mercer som veier 5 tonn!
    😉
    Millenblogg

    Kommentar av kungfuz — februar 25, 2011 @ 21:02 | Svar

  2. Ta furua først du, så løsner det 😉

    Det var som søren. Har jeg ingen venner her i livet! 😦
    Millenblogg

    Kommentar av sjøsjuk — februar 25, 2011 @ 21:45 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: