millenblogg

november 16, 2011

Syndebukker og ansvar

Filed under: Politikk — millenblogg @ 13:53

Etter massedrapene på Utøya og bombeattentatet i Regjeringskvartalet den 22. juli, nedsatte regjeringen en særskilt kommisjon med mandat til

«å foreta en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som en tar vare på sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati».
Spesifikt:

«å se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til:

  • å avdekke planer om og avverge angrep
  • å beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep
  • å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og pårørende. Kommisjonen bes også se hen til at mange av de berørte var unge».

Sitatene gjengitt i kursiv ovenfor er hentet fra kommisjonens egne hjemmesider på nett.

Så langt ser alt greit ut. Det er vanskelig å si seg uenig i noen deler av mandatet.

Fil:Utøya 2.jpg

Utøya

Men når det kommer til den politiske debatten i forskjellige fora i ettertid, ser vi at det hersker forskjellig syn på innholdet i mandatet. Hvilket også kan være naturlig. Så lenge det dreier seg om nyanser i meningsinnholdet. Men direkte skremmende er det når debatten avslører en relativt bred enighet blant politikere om at kommisjonen ikke skal være på jakt etter syndebukker! Lengst har Venstres leder Trine Skei Grande gått i å uttrykke slike meninger. I NRK’s program Debatten den 10.11.2011 sier hun rett ut at vi ikke må være på jakt etter syndebukker, men finne feilene i systemene. Men hun gir ingen begrunnelse for hvorfor man ikke skal finne personene som feilet da det gjaldt som mest. Men hun er ikke alene. For også Høyres Erna Solberg gir yttrykk for noe av de samme synspunkter i dette programmet. Og vi  har både lest og hørt flere politikere som har yttrykt de samme tanker. Vi finner en slik feig holding direkte skremmende og lite egnet til å lære av feil for å unngå å gjøre det samme i fremtiden. Vi forstår rett og slett ikke hva beveggrunnen for en slik holdning skal være. Hvis det ikke er et generelt ønske om at makt- og myndighetspersoner skal få sitt personlige ansvar pulverisert og spredt utover en komite, en organisasjon eller et annet upersonlig organ. Og slippe å stå til ansvar for egne personlige feilavgjørelser eller unnlatelser. Stortingsrepresentanter inklusive.

Ikke på jakt etter syndebukker!

Hvis man med dette mener at det i kommisjonens arbeid og konklusjoner skal se bort fra personlig ansvar for de impliserte personer, så mener vi at man er på ville veier. Etter vår mening er begrepet ansvar alltid knyttet til person. Noe som ble ettertrykkelig fastslått i Nürnbergprosessen da flere krigsforbrytere forsøkte å unndra sitt eget ansvar for ugjerningene ved å vise til at de hadde mottatt ordre og bare hadde å følge den.

Vi vil faktisk gå så langt som å kalle det strutsepolitikk dersom 22.juli-kommisjonen skal se bort fra syndebukkene, dvs. de personer i systemet som sitter med stillingsansvar som kunne og skulle påvirke ordensmaktens effektivitet i en kritisk situasjon. Det blir feil dersom kommisjonen bare skal se på systemsvikt og -svakheter. For deretter å komme med forslag til ytterligere stillings- og handlingsinstrukser.

Det er godt mulig at noen instrukser må endres og forbedres. Men bevisst velge å se bort fra det som kanskje var den viktigste årsaken til at så mange menneskeliv gikk tapt, nemlig rot og forsinkelser med å komme seg til Utøya for å få stoppet galskapen, det bør vi ikke la skje.

Kommisjonen bør så absolutt se på hvem som hadde ansvar for de forskjellige deler av politiets operasjon som sviktet og bidra til å få fjernet disse personene fra stillingene. Enten de sitter høyt oppe i departementet, direktoratet, i sjefsstillinger i politiet eller om det var en menig politibetjent som ikke turde.  Noe annet enn en slik tilnærming til å finne årsakene og forhindre at det gjentar seg, er feighet og en ny unnlatelse som føyer seg inn i rekken. Det skylder vi de drepte og deres pårørende.

Bare så det er sagt: ansvaret for massakrene hadde gjerningsmannen, men ansvaret for å hindre det og redusere skadevirkningene finner vi blant de ovenfor nevnte. Ikke i instruksene og systemene.

Vi håper at medlemmene i 22.juli-kommisjonen er seg sitt personlige ansvar bevisst!

.

Reklamer

1 kommentar »

  1. «Hvis det ikke er et generelt ønske om at makt- og myndighetspersoner skal få sitt personlige ansvar pulverisert og spredt utover en komite, en organisasjon eller et annet upersonlig organ. Og slippe å stå til ansvar for egne personlige feilavgjørelser eller unnlatelser. Stortingsrepresentanter inklusive.»

    Her ligger nok alle hundene begravet, tenker jeg 🙂

    Og vil man egentlig lære noe.
    Er det ikke bedre å la være, for da eier man dette problemet hele tiden og kan henvise til dette problemet i tide og utide. Systemsvikt er så befriende, for da er det systemene, ikke menneskene som feiler .

    Ha en god ettermiddag 🙂

    Hei mormor.
    Takk for kommentar. Håper det er flere som deler dette synspunktet. Da blir muligens noen nødt til å ta ansvar. Med personlige konsekvenser. Slik alle vi andre må gjøre i kontakt med myndighetene.
    Millenblogg.

    Kommentar av mormor — november 17, 2011 @ 15:00 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere like this: