millenblogg

januar 11, 2012

ABB – A Clockwork Orange

Filed under: Filosofi,Jus,Politikk — millenblogg @ 21:26
Tags:

Intet nytt under solen, sies det i ordtaket. Eller mer presist: det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje, som Bibelen uttrykker det. Uansett om det er fra ordtak eller religiøse skrifter man henter sin referanse, kan det erfares at meningsinnholdet ofte samsvarer med virkeligheten. Det er altså ikke så mye nytt som skjer. Det meste har skjedd før.

Dagens artikkel i Aftenpostens nettutgave, «Psykiater vil tvangsmedisinere Behring Breivik«, fikk oss til å tenke på at vi har opplevd dette tidligere. Altså medisinsk tvangsbehandling av kriminelle avvikere. Et svært interessant og etter vår mening viktig tema.

Selve ideen om å sykeliggjøre ikke bare handlinger, men også meninger som ikke er «mainstream», og som derved kan kureres medisinsk,  er et eksempel på tema som ikke er nytt under solen.

Alex i filmen A Clockwork Orange
Alex i filmen A Clockwork Orange

Både i Aldous Huxleys «Brave new World», George Orwells «1984» og i Anthony Burgess’ roman «A Clockwork Orange» er det gitt beskrivelser om fremtiden som på det tidspunktet da de ble publisert, virket skremmende. Men som mange anså som så fantastiske at noe slikt neppe ville skje i vårt opplyste samfunn. For vår egen del må vi innrømme at filmatiseringen av «A Clockwork Orange» gjorde sterkt inntrykk da vi så den for første gang i 1972. Ennå noen år før vi hadde mulighet til å kontrollere sannhetsgehalten i Orwells roman «1984»…

Nå har årene gått, og vi kan tillate oss å se tilbake om noen av forutsigelsene i disse romanene er blitt virkelighet. I all beskjedenhet må vi få tillate oss å påpeke at vi i et blogginnlegg den 5. januar 2010 påpekte trekk i dagens samfunn som tidligere har vært beskrevet som uhyggelig fiksjon. Men som i dag er blitt virkelighet i en slik grad at folk flest ikke en gang reflekterer over implikasjonene.

Det er skremmende!

Vi har også tidligere sett eksempler på at hele totalitære samfunn har vært bygd opp på lignende tanker. Og gått under. Etter at tusener har lidd under konsekvensene av slik tankegang. Det burde være tilstrekkelig å minne om Sovjetunionen hvor det ble ansett som en psykisk lidelse å ikke hylle kommunismen og dens ledere. Dissidenter ble innesperret på psykiatriske anstalter og «behandlet».

Og nå altså psykiater Thor Kvakkestads (sic!) tanker om tvangsbehandling av terroristen Anders Behring Breivik. Bare ordet «tvangsmedisinering» vekker onde assosiasjoner hos oss. Assosiasjoner til samfunn vi neppe ønsker å sammenligne oss med.

Den rettspsykiatriske rapporten som konkluderer med at ABB ikke er strafferettslig tilregnelig, og den rettspsykiatriske kommisjon som har godtatt denne, er typiske utslag av en kullsviertro på at skrevne regler er til for å holdes. Det må de for at ikke samfunnet skal ende i kaos og anarki. Tankegangen bak slik tro er at borgerne har krav på en viss forutsigbarhet i samfunnet. Man må vite hvordan samfunnet reagerer på visse handlinger. Slik at man kan innrette seg deretter. Det er dette som kalles en rettsstat. Nazi-Tyskland var en rettsstat på denne måten. Også i vårt tilfelle har rettspsykiaterne gjort en god jobb. De har utarbeidet en rapport som er i samsvar med gjeldende rett og medisinsk diagnostikk. Uklanderlig i så måte.

Men denne medaljen har en bakside. For det første vil det være et spørsmål om hva som skal gjøres straffbart. Handlinger eller meninger. Det virker som om aktoratet ikke vil føre saken for retten uten å kunne bevise motivet for ugjerningene. Man forventer således at retten skal ta hensyn til motivet ved bedømmelsen av den straffbare handling. Med andre ord hvilket forsett som lå til grunn. Vår rettspraksis dømmer samme handling på forskjellig vis avhengig av graden av forsett. Det er et anerkjent rettsprinsipp i de fleste land. Og volder skjelden noe stort problem i de fleste straffesaker. Annerledes blir det kanskje i denne saken hvor omfanget av den straffbare handling er så stor og nøye planlagt og presist gjennomført at motivet for å gjøre alt dette blir av underordnet betydning. Motivet ligger så å si innebygget i handlingen. Som om ikke det er nok, har gjerningsmannen selv nitidig beskrevet sine motiver i det såkalte «manifest» som ble publisert før ugjerningen, dvs. den straffbare handling fant sted. Hadde det bare blitt med tankene om å gjennomføre noe slikt, ville det neppe ha vært straffbart. Uansett hvor grotesk disse måtte være. Med andre ord, det må være handlingen som primært bør danne grunnlaget for straffebedømmelsen her. Ikke meningene, uansett hvor «off mainstream» de måtte være.

For det annet kommer problemet om hvilke regler som skal legges til grunn for bedømmelsen av straffbarheten. Både diagnostiske og juridiske. Ingen av dem evige eller gitt av guder. Tvertimot. Begge er menneskegitte og et resultat av hvordan «mainstream opinion» mener de bør være. Med andre ord er det regler som er normative og ikke deskriptive som beskriver hvordan ting eller saksforhold faktisk er. De kan derfor endres over tid, eller være forskjellige på samme tid på forskjellige steder. Problemet er at slike normative regler benytter en språkform som til forveksling er lik deskriptive utsagn. De sier gjerne at noe er sånn og slik, når det egentlig burde ha stått at noe burde kunne sies å være sånn og slik. Fordi det er det man ønsker. Den beste beskrivelse vi har lest om denne problemstillingen, er forfattet av Jens Bjørneboe i sitt essay «Har juristene sjel?» Her sies det blant annet: «Ack, det som är sanning i Berlin och Jena, är bara dålig skämt i Heidelberg!»

Ut fra slike omskiftelige regler er det vi dømmer våre medmennesker. Og vi selv blir dømt etter dersom vi kommer i skade for å overtre noen av reglene for normalitet og kriminalitet.

Disse tankene kan det være nyttig å ta med seg i vurderingen av både denne saken og alle andre kriminalsaker vi leser om eller opplever på annen måte.

For det bør aldri være unormalt eller kriminelt å tenke annerledes enn flertallet! Uansett.

Reklamer

3 kommentarer »

  1. Generelt er det slik at en pasient som kan være i psykose og utgjøre en fare for seg selv og/eller andre kan tvangsinnlegges for utredning og behandling med medisiner og terapi. ABB skal derfor etter sin diagnose ha en slik behandling, men det vet vi jo ingenting om, eller? Dersom ABB ikke får slik behandling vil jo det være et brudd på adekvat behandlingsprosedyre. Det er jo også en klinisk måte å sjekke om denne diagnosen er riktig ved å utføre en PET scanning og MR undersøkelse av hjernen/hjerneaktivitet. Ved slike undersøkelser vil man kunne se avvik som vil være typisk for denne sykdommen i forhold til en normal hjerneaktivitet. En undersøkelse basert på et rent intervju og adferdsobservasjoner må vel ansees å bli for overflatisk i denne saken. Uenigheten om diagnosen er helt berettiget da psykiatere beviselig ofte tar feil. I Larvik ble en mor drept av sin sønn før jul fordi psykiaterne anså vedkommende til å være frisk nok til å være ute i det fri. Slikt er jo tragisk og burde ikke ha skjedd.

    Takk for kommentar.
    Psykiatri kan neppe kalles en eksakt vitenskap. Som du påpeker. I noen tilfeller ligner det mer på en religion. Med omforente regler for riktig og gal adferd. Innbefattet tenkning.
    Millenblogg

    Kommentar av Gunnar H — januar 12, 2012 @ 09:33 | Svar

  2. Kan man si noe til dette da? Annet enn at man fortsatt vil stemple dissidentene som «sinnssyke»? For motivet må for all del ikke komme frem. Fy!
    Bare å tenke tanken, forresten det skal man forsatt få lov til å gjøre, tenke, litt. Og så prøver de å døyve de andre tankene vi eventuelt ville ha tenkt på ulike måter.
    Ha en god kveld.

    Takk for kommentar.
    En komplisert materie dette. Vanskelig grensesetting mellom galt og riktig. Innenfor jus og psykiatri.
    Millenblogg

    Kommentar av mormor — januar 12, 2012 @ 21:39 | Svar

  3. Ja, det er i sannhet skremmende, det som skjer. Og man kan med rette lure på hva myndighetene ønsker å oppnå med å stemple ABB som en stakkarslig galning. Og endatil ymte frampå om tvangsmedisinering av fyren, nærmest for å oppfylle diagnosen, selv om ABB klarer seg godt uten medisinering i fengselet i dag. Vi tror at den såkalte ekspertrapporten som beskriver ABB som sinnsyk, er et bestillingsverk fra regjeringens side. Vi tror videre at ABB er høyst tilregnelig. Skrudde meninger, ja. Men likevel høyst tilregnelig. Han bør straffes i henhold til dette.

    Dag Eigil. Takk for kommentar.
    Retten bestemte seg for å oppnevne en ny kommisjon i går. Men hvis den kommer til det resultat at ABB er strafferettslig tilregnelig, vil allikevel konklusjonen bli at han ikke er det! Fordi det da foreligger to rapporter, en som erklærer ham utilregnelig og en som erklærer ham tilregnelig. Ut fra prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode, skal han da ansees som utilregnelig! Sies det.

    Tenk lenge over dette.

    Altså hvis det er tvil om noen er tilregnelig eller ikke, skal tvilen tilsi at man er utilregnelig!!! En merkelig juridisk logikk.

    Og bakom synger altså taxametrene. Til alle de opptredende; psykiatere og jurister. Det er på tide å finne fram sin Kafka. (http://en.wikipedia.org/wiki/The_Trial)
    Millenblogg

    Kommentar av dageigil — januar 13, 2012 @ 17:34 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: