millenblogg

mars 18, 2012

Sønda’ morra blues

Filed under: Som dagene går — millenblogg @ 11:35

Det er søndag. Det er morgen. Og det er sol å se på himmelen. Etter to måneder med drittvær.

Spurv i berberishekken

Hekken ut mot gaten har begynt å spire. Og under den, snøklokker som titter beskjedent fram etter alt regnet og stormen vi har hatt i januar, februar og halve mars. Inne i hekken sitter et tjuetalls småspurver som vi har foret med solsikkefrø på ettervinteren. De koser seg i de varmende solstrålene mens de forsyner seg grovt fra foringsautomaten. Noen ordentlige griser er de. Der de sitter på kanten av foringsautomaten og roter med nebbet sitt ned i solsikkefrøene. Over halvparten av maten faller til bakken nedenunder. Dette fortsetter de med til automaten er tømt. Og da, når det er tomt, og ikke før, nedlater de seg til å plukke opp det som ligger på bakken. Vi har sagt det til dem flere ganger: Det blir ikke mer mat å få før dere har spist opp det dere har sølt ned på bakken!

De har skjønt dette nå. Og plukker lydig opp. Og tar frøene med seg inne i berberishekken hvor de koser seg med maten. Slik har vi oppnådd en gjensidig forståelse av behovet for god ressursutnytting. De har også vent seg til oss. Det store rare mennesket som sitter lenge og ser på dem. Og slurper kaffe og egentlig er helt ufarlig. Så nå kan vi komme ganske nære uten at de tar til vingene. I går ettermiddag for eksempel. Da tok vi med oss kaffekoppen ut i solveggen og satte oss helt inntil hekken. Med solsikkefrøspisende spurver kun en halv meter fra oss. Det er godt å ikke være fryktet!

Men hvordan klarer de å unngå å bli stukket til blods der inne i berberishekken med de skarpe tornene? For det klarer ikke vi. Hver gang vi klipper hekken og skal feie opp etterpå, ser hendene ut som en nålepute etterpå. Full av bitte små skarpe berberistorner. Det er et av livets store spørsmål. Hvordan klarer småfuglene å forflytte seg i et slikt ugjestmildt miljø uten å bli skadet?

Det er i grunnen mange slike eksistensielle spørsmål som er blitt vurdert og spekulert mens vi har holdt på med renovering av leiligheten i første etasje. For vi er ikke tjue år lengre og tar hyppige kaffepauser mens vi holder på. Da er det ikke bare tekniske løsninger i forbindelse med renoveringen som opptar vår smule hjernekapasitet. Men også spørsmål av mer prinsippiell karakter. Som for eksempel om tiden er inne for å skifte til sommerdekk. Og hvorfor vi i det hele tatt la om til piggdekk i høst. For det har vært lite is og snø på veiene her denne vinteren. Og bakom hele denne problemstillingen lurer det fryktelige spørsmålet om klimahysterikerne har rett. Det har vært vått og vindfullt i hele vinter. I samsvar med deres spådommer. På den annen side var fjoråret uvanlig kaldt. Så vi har slått oss til ro med at livet er for kort til å kunne si noe sikkert om klimaendringene. Med en omskrivning av Bob Dylan, sier vi: «The weather, it is a-changing«.

Da er det bedre å slå seg til ro med at vi har fått besøk av våre barn i helga. Alle tre. Junior og storpia kom med juniors nyanskaffede bil helt fra Oslo og hit for å hjelpe til. Litjpia med to barnebarn fra Averøy og alle med full innsatsvilje til å hjelpe gamle far med renoveringsprosjektet. Jentene tok med seg en henger full av betong-, flis og muravfall fra badet. Kjørte det inn til hytta hvor vi har en stor grop hvor vi tømmer den slags sammen med hageavfall. Etter at de kom tilbake derfra,  ble den midlertidige deponeringsplassen ved berberishekken spylt og rengjort etter alle kunstens regler. Slik at vi kan ta med oss kaffekoppen ut i solveggen og se på spurvene uten å måtte forsere et berg med søppel. Hvis det skulle skje, at solen skulle finne på å titte fram igjen. Innendørs har det også blitt litt mer fart i renoveringsarbeidet. Junior og eldstepia har hjulpet til med å montere nye dører og dørkarmer. Først justering og tilpasning av gulvet i døråpningene som ble litt lavere enn gulvet på begge sider etter at det er blitt lagt parkett der. Så innsetting av selve dørkarmene med justering av lodd og vater i tre dimensjoner før festeskruene kunne settes inn.  Det må innrømmes at det var enklere å gjøre dette når man var tosammen.

Men det beste av alt er samværet. Å jobbe sammen. Og kose seg rundt mors store kjøkkenbord med god mat. Leke med barnebarna. Kose seg med et lite glass rødvin om kvelden. Og diskutere og le. For det gjør vi mye her i ulveflokken. Begge deler!

Slik sitter vi og filosoferer på søndags morra mens resten av gjengen ordner til frokosten på kjøkkenet. Nå roper de til oss at vi må komme og spise frokost. Det gjenstår da bare å ønske leserne en god søndag og håpe at flere får oppleve en slik fin tid som vi har nå.

God søndag!

Advertisements

1 kommentar »

  1. Jeg foretrekker å si takk for søndagshilsen og god onsdag.
    Godt å være flere i renoveringsarbeidet og at yngre krefter trår til er supert.
    Ha en flott kveld (med eller uten rødvin) 🙂

    mormor
    Yngre krefter i familien er lik sin mor. Snill og hjelpsom. Nå reiser junior etter en ukes arbeid her. Og det gjenstår bare litt malingsarbeide. Det er litt vemodig, men samtidig flott å kunne bare ta sjarmøretappen etterpå.
    Millenblogg

    Kommentar av mormor — mars 21, 2012 @ 16:28 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: