millenblogg

september 8, 2012

Donna Bacalo 2012, backstage

Filed under: Kultur — millenblogg @ 12:01

Vi er kommet til tredje og siste dag for fremføringen av operaen Donna Bacalao på friluftsscenen Vikaneset Amfi.  Og har lyst til å referere en liten omskrivning av teksten i åpningsmelodien: «For et møkkavær, for en møkkajobb!»

Fergemannen og Orre Heite backstage

Nettopp denne strofen kan karakterisere årets Donna Bacalao. Men ikke alene, for det kan trygt tilføyes: «For en opera, for happening!»

For om ikke værgudene har vært på Donnaens side i år, så har til gjengjeld aktørene, musikerne, statistene og det tekniske personalet gjort en jobb som har tilsidesatt værets negative innvirkning på aktivitetene. Ja, vi vil faktisk gå så langt som til å si at innsatsen fra alle medvirkende har bidratt til å utnytte de spesielle forhold som stiv kuling, forrevne skyer og pøsregn har gitt. Det har vært en spilleglede på scenen og stemning backstage som det vil være vanskelig å finne maken til. Ikke noen steder. Hverken i Bjørvika, Sidney, Paris, London, New York eller Milano. Men her, i Vadsteinsvika på Nordmøre, Norway!  Her har det vært spilt opera i møkkavær med naturen selv som medspiller. For et publikum som har trosset været

.

..

Spanjolene danser

og møtt frem og fått tatt del i den fantastiske forestillingen. Godt påkledd mot regn og blåst har de sendt sine varme vibrasjoner fra amfiet ned til de medvirkende på scenen. Og fått spilleglede tilbake. Et samspill mellom aktører og publikum som mange artister kan misunne! Den tekniske stab har også hatt sine utfordringer. I kuling, striregn og sjøsprøyt har de sørget for at lys og lyd har virket perfekt. Samt kommunikasjon med lyd og bilde backstage og til lyskontrollen. Det har gått med mange timer til rigging og kontroll av kabelkoblinger og atskillige liter «elektrikker på boks» før hver forestilling. Vanntetting og vindsikring av lyd- og lysanlegg har vært rutine hver eneste dag. Rekvisittansvarlige har besørget at hver eneste lille detalj har vært på plass til rett tid. Hver klippfisk, hver kasse, hver flaske og hva det ellers måtte være av de titalls, for ikke å si hundretalls, rekvisitter har vært der de skal være når aktørene trengte dem. Systua og sminkørene har også hatt sine utfordringer. Men med vannsikker

.

..

Donna Bacalao og Kristiansundskongen

sminke, nål og tråd og sikkerhetsnåler har de fikset sin del av jobben. Tilstede til enhver tid. Og hjulpet en stakkars aktør med revet buksebak og løst løsskjegg.Vi hadde ikke tenkt å nevne navn i denne artikkelen, men vi kan ikke unnlate å nevne den mest stressede person av dem alle. Nemlig inspisienten Elin Hermannson. Som har vært som en ånd over alt og holdt alt i stramme tøyler. Med regnvåte brilleglass og svart strikket topplue helt ned til brillekanten. Gitt detaljinstruksjon og passet på timingen. Men viktigst av alt: spredt spilleglede og ståpåvilje over alt hvor hun har ferdes. «Vi speller hvis noen vil se og høre på oss, drit i været. Det får vi ikke gjort noe med allikevel!», har vært omkvedet fra den kanten. Og det har virket.

Publikum har fått en frisk kulturopplevelse med flott musikk, sang og dans i en lyssetting som kan ta pusten av enhver. Den rent kunstneriske kritikk av forestillingen, faller utenfor vårt kompetanseområde. Men vi kan gi en lenke til lokalavisens Tidens Kravs kritikk her.

For vår egen del har vi bidratt med en smule statistoppdrag som fergemann. Skjønt statist er vel neppe den helt korrekte betegnelse, tatt i betraktning av at noe særlig statisk har ikke oppdraget vært. Nå er det ikke lange roturen fra baksiden av scenen og bort til flytebrygga hvor vi skulle landsette kisten med levningene etter Kristiansundskongens far. Knapt hundre meter. Men turen skulle utføres med en 17 fots færing i stiv kuling fra sørvest, hvilket vil si med vinden tvers inn om babord og med uerfarent «spansk» mannskap om bord. Vi har seilt med spansk mannskap tidligere på større båter og har hatt en blandet erfaring i så måte. Antageligvis var disse «spanjolene» fra Coroñadistriktet og i utgangspunktet vant med sjøen. For allerede etter den første turen over bukta, var rutinene med ombordstigning, opphold om bord, fortøyning og ilandstigning på plass. Med lyset i fjøslykta i behold!

.

Grunnlag for seilasplanlegging

Men siden dette oppdraget berører vår tidligere profesjon som navigatør, har vi følt behovet for en profesjonell tilnærming. Og således gjennoppfrisket kunnskapene i seilasplanlegging. Som starter med å klarlegge de meteorologiske forhold for overseilingen. Et gebet vi både har praktisert på alle verdenshav, undervist i på skipsføreravdelingen i flere år og har som hobby på fritiden. Både Meteorologisk Institutt, Vermeldinga for Vestlandet, Meteorological Office og Weather Underground ble konsultert via internett for å få best mulig info om værsituasjonen. Analysekart over trykkfordeling i Nordatlanteren og satelittbilder ble lastet ned. Ut fra dette laget vi oss egne prognoser for værforløpet for de timene forstillingen varte. Stoler ikke på noen andre når det gjelder å forutse framtiden! Kursen over sundet ble nøye planlagt i det vi tok hensyn til de lokale forhold med bølgemønster og vindretning inne på bukta. Færingen ble lenset og hammelbånd  og nugle kontrollert før hver avgang. Framdriftskrefter ble justert slik at åretak ble tilsynelatende like på begge sider. Det er ikke pent å ro med en åre mens den andre sveiver bare i luften over vannet. Og pent må det være. Siden det er en publikumsforestillling blir det gitt stilkarakterer!

Hvordan akkurat dette gikk, overlater vi til publikum å vurdere.

Men vi er i alle fall fornøyd med i det hele tatt å få bidra til en slik flott operaforestilling som Donna Bacalao. Vi gleder oss til siste forestilling i kveld. Muligens med litt roligere vær!

Reklamer

2 kommentarer »

  1. Visste ikke at det var en skuespillerspire i deg Millen 🙂 Sikkert kjempekjekkt og artig å være med. Hva med Kari da? Har hun statistrolle som klippfisk kjærring? Det hadde passet ypperlig. He He… Ikke sikkert at hun er så enig med meg der ?
    Dumt at dere har hatt så mye surt og vått vær. Men det er bare å ha på ull under oljehyra. Ha en fin forestilling i kveld!

    Takk for hyggelig kommentar, Nora.

    Noen særlig skuespiller er jeg neppe. Men det finnes de som påstår at jeg god til å skrøne. Kari kunne gått rett inn i rollen som klippfiskkjerring. Ingen tvil om det. Men hun vil jo ikke ha noen oppmerksomhet om sin person. Så hun holder seg til bacalaogryta på hjemmebane. En rolle hun behersker til fullkommenhet! Vi gleder oss til forestillingen i kveld. Med litt bedre vær enn det har vært de to foregående kveldene!
    Millenblogg

    Kommentar av Nora Gundersen — september 8, 2012 @ 12:25 | Svar

  2. Takk, jeg må se neste innlegg.
    Vell rodd 🙂 Ble det sang på deg?
    Ha en flott dag 🙂

    Kommentar av Mormor — september 12, 2012 @ 08:08 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: