millenblogg

september 14, 2013

Mye om lite

Filed under: Filosofi,Som dagene går — millenblogg @ 16:03

De fleste har vel kanskje hørt historien om skipsføreren og maskinsjefen og hvordan deres kunnskap endrer seg med tiden.

Hvor det sies at skipsføreren er en person som vet litt om svært mye. Mens maskinsjefen er en person som vet mye om svært lite. Etter hvert som årene går, vil skipsføreren lære mindre og mindre om mer og mer. Mens maskinsjefen lærer mer og mer om mindre og mindre.

Skipsføreren ender opp med å kunne ingenting om alt, mens maskinsjefen på sin side kan alt om ingenting!

Til å løpe på

Så liten var jeg for tre måneder siden

Med vår egen bakgrunn, er det nærliggende å bekrefte at denne myten ikke er helt uten en viss sannhet. Vi føler at vi i løpet av årene har fylt hjernen med masse løsrevne fakta fra et bredt spekter av interesseområder. Og på en måte har endt opp med å bli en halvstudert røver på de fleste. «A Jack of all trades», som engelskmannen ville ha sagt.

Men på tross av dette,  har interesseområdene snevret seg inn med årene. Så det bor vel kanskje en maskinsjef i oss, allikevel. For samtidig som vidsyn har veket for innsyn, har også strukturene og sammenhengene kommet til syne. Kunnskap har gradvis endret seg til forståelse.

Så dersom vi er så heldige at vi får leve lenge nok, vil vi kanskje få oppleve å komme til visdom før vi fraktes over Styx….

Vi frykter derfor ikke egne observasjoner av denne typen innsnevring.

Da er det verre med innsnevring av blodårene. Det har vi fryktet ett par års tid. Selv om vi hadde gjennomgåtte en grundig medisinsk utredning for å vurdere behovet for såkalt stentoperasjon uten at legen hadde funnet behov for noe slikt. Til tross for stadig tilbakevendende akutte slapphetsanfall. Vi hadde lenge tenkt å be om en ny utredning for å få en «second opinion» på dette. Hvilket vi slapp å gjøre noe med selv. Da vi dagen før fødselsdagen vår fikk et litt kraftigere anfall, med det resultat at vi ble liggende flere timer i sengen på hytta uten å ha krefter til å komme oss opp. Det ble ambulanse med blålys fra hytta til sykehuset i Kristiansund. Som etter en grundig utredning av dyktige leger kom fram til at vi led av hjerteflimmer. Ett av hjertekamrene levde sitt eget liv, med sin egen frenetiske takt som hindret en god blodsirkulasjon og dertil hørende transport av oksygen. Da årsaken var klarlagt var kuren grei. Regelmessig inntak av medisin gjorde susen. Slik at vi pr. i dag ikke er i noe dårligere form enn folk flest på vår alder.

Men vi må innrømme at dette har påvirket vårt aktivitetsnivå både på denne bloggen og på andre felt.

Den tilgjengelige energi har stort sett gått med til å kose med vår nyanskaffede hund og prøve å gi ham en oppdragelse både vi og omgivelsene kan leve med. Og det har vært krevende nok…

Nå skjønner kanskje den observante leser hva vi mente med overskriften «mye om lite» på dette blogginnlegget. Et snevert interessefelt med tjuefiretimers konsentrasjon om hundeoppdragelse. Ja, vi skriver hundeoppdragelse, ikke dressur. For etter vår mening er det stor forskjell på disse to begrepene. Oppdragelse betyr å lære adferd mens man samtidig beholder personligheten, mens dressur forutsetter at personligheten reduseres på bekostning av lydighet.

Dressur kan være formålstjenlig på hunder som skal benyttes til spesielle oppgaver. Som førerhunder, politihunder, jakthunder og så videre. Helt spesielle adferdsmønster må trenes inn dersom formålet med hunden skal nås.

Men formålet med vår Balder er et ganske annet. Han er utsett il å være en kamerat i pensjonisttiden vår. Og hvem vil ha en dressert kamerat? Da kan man like gjerne kjøpe seg en mekanisk robot som kan programmeres til å gjøre det man vil. Klarer vi å lære ham betydningen av kommandoene «kom», «sitt», «stå» og «dekk», skal vi være såre fornøyd. Husren ble han etter fjorten dager, så han må ha innebygd et visst minimum av vett og forstand fra naturens side. Likeledes skjønner han godt betydningen av ordet «nei». I motsetning til våre egne barn så lenge de bodde hjemme!

Og en god kamerat er han allerede blitt. Vi prater sammen og utveksler meninger om dette og hint. Blant annet er han godt fornøyd med Stortingsvalget. Han har ikke så mye i mot Frp heller, etnisk norsk buhund som han er. Men han er snill mot alle. Han logrer og vil kose med både tyske schæfere, tibetanske tempelhunder og andre utenlandske motehunder av accessorytypen. Han er rett og slett for et fargerikt fellesskap!

Men han knurrer når han ser Solhjell på TV’en. Hvilket vi tar som bevis på at bikkja er forstandig! 😉

Ellers så kan vi rapportere at Balder har vokst noe fenomenalt på de fire månedene vi har hatt ham. Kroppslig. Mentalt er det mye valp i ham ennå. Men det er det i oss selv også, så det går bra.

Legger ved noen bilder her, så leserne kan se ved selvsyn hvor mye Balder har vokst siden forrige bloggartikkel:

(Klikk på bildene for større versjon)

Reklamer

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere like this: