millenblogg

november 25, 2013

To walk a mile for a Camel or a dog

Filed under: Som dagene går — millenblogg @ 15:55

.

 «I’d walk a mile for a Camel!»,

var R.J. Reynolds Tobacco‘s slogan for sigarettmerket ved samme navn i mange år. Det benyttes ikke lengre.

Camel_Non-Filter_SoftDet er sikkert mange fornuftige årsaker til det. Bl.a. fordi det i mange land, bl.a. i Norge, er forbudt å reklamere for tobakksvarer. Vi skal la den diskusjonen ligge, men bare fastslå at sloganet har fått en ny og dypere betydning for oss selv nå. En sunnere og bedre betydning. For nå kan vi si: «I’d walk a mile with my Dog!»

For det gjør vi. Hver dag. Vi går og går. Og kommer tilbake til døra hver gang. Etter å ha gått en fem, seks kilometer hver gang. To ganger for dagen. I all slags vær: vindstille og kuling, regn, sludd eller sol fra blå himmel. Vi er ute og går tur uansett. Med bikkja på slep, eller like ofte: med bikkja forrest og oss selv på slep etter. Eller helt presist: bikkja forrest når den ser noe interessant lengre framme, eller oss selv forrest når bikkja har funnet noe interesssant å studere i veikanten. Noe som må luktes inngående på, eller aller helst, smakes på. Da står den på stive ben og lar seg knapt rikke av flekken uten at vi må dra så hardt vi kan i båndet. Da kommer den motstridig etter, med et oppsyn som tydelig forteller hva den synes om slikt hastverk når det var en slik deilig hundeskit å lukte på akkurat her!

Balder på Smørvikneset

Balder på Smørvikneset

Siden vi bor i Kristiansund, byen på øyene ute i storhavet, er rutevalget noe begrenset, for å si det slik. Vi har krysset Kirkelandet på kryss og tvers i alle retninger, i bysentrum og i de herlige naturomgivelser rundt Kringsjå og Vainndamman helt ut til Klubbneset. Restene etter de tyske forsvarsverker ute i Karihola er inngående studert. Og vi kjenner hver sølepytt og myrområde ute i Folkeparken og på Skorpa. Innlandet, også kjent som Tahiti, er den minste øya i tettbebyggelsen i Kristiansund. Så det skal ikke så mange turene dit før vi kjenner alle smugene i Hønebukta og inne i Sjursvika, samt bergene ute på Skjærtangen. Vi vet ikke hvorfor øya kalles Tahiti på folkemunne, men faktum er at det nye Thonhotellet der har laget en liten lagune med flott skjellsand og åpning mot havna. Den fant bikkja en kveld for et par uker siden da vi var ute på vår kveldstur. Det var ingen andre badegjester der akkurat da, antageligvis fordi det snødde og lufttemperaturen ikke innbød til strandliv. Men slikt stopper ikke en norsk buhund. Så det ble en halvtimes moro med lek og graving i skjellsand på stranda på Tahiti den kvelden…

Nordlandsøya, også kjent som Marokko på folkemunne, uvisst av hvilken grunn, gjenstår. Det er den største øya i det som var Kristiansund før kommunesammenslåingen med Frei. Der er det store friarealer og en smule fjelltopp som har  gitt navn til flyplassen som ligger nedenfor: Kvernberget. Ytterligere utforskning av Nordlandsøya får utstå til våren da det blir snøbart og bedre å ferdes i naturområdene der.

Den første snøen på hytta

Den første snøen på hytta

I mellomtiden får vi legge nye ruter på Kirkelandet og Gomalandet gjennom vinteren. Og inne på hytta i Vadsteinsvik på Frei, selvfølgelig. Der er Balder, som bikkja heter, blitt såpass lokalkjent at den betrakter hele Vadsteinsvik som sitt eget private territorium. Til tross for at det finnes en åtte, ti bikkjer til der inne. Hver gang vi kommer innover på hytta, løper Balder rundt og gjør som buhunder flest: den gjør! Først på egen eiendom. Så på naboeiendommen. Og så en tur vestover grenda før den endrer kurs østover og varsler sin ankomst på hytta. Den bjeffer og i øst og den bjeffer i vest slik at alle som bor der inne vet at nå er gneldrebikkja kommet, og de som sa fra på forhånd at du må ikke anskaffe deg buhund fordi den gjør hele tiden, fikk rett. Men Balder er en lydig og snill hund. Det må sies. Kanskje ikke den smarteste hunden i verden, men snill er den. Og som sagt, lydig. Slik er det ofte, både med hunder og mennesker. De snilleste er ikke alltid de smarteste! Så da blir det vel mulig for eieren å plukke av den gjøingen etter hvert. Eieren er i hvert fall ikke først og fremst kjent for sin snillhet. Så da spørs det om han er smart nok til å få dressert bikkja til å slutte å gjø, da! Vi jobber med saken.

Advertisements

1 kommentar »

  1. Fin den «Millen» … men den kamelen du har bilde av 48 cm lengre opp på sida di er en Dromedar med 1 pukkel, smaken er nok kamel vil jeg tro, håper bare at sigaretten ikke smaker like ille som kamelen lukter. 🙂

    Hei Jan.
    Takk for tilbakemelding.
    Kamelen på sigarettpakken er en dromedar, ja. http://no.wikipedia.org/wiki/Kameler
    Dessverre smaker sigarettene bedre enn kamelene (og for så vidt kameldriverne også!) lukter. De gjør seg best i ørkenen begge to.

    Kommentar av Jan — februar 14, 2014 @ 17:05 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: