millenblogg

november 17, 2014

Bikkja på feriekoloni, del 3

Filed under: Som dagene går — millenblogg @ 19:57

Her kommer del 3 i fortellingen om Balder på feriekoloni. Vi hadde håpet at Balder skulle venne seg til katten i huset. Men det gikk ikke sånn, nei. Derimot ser det ut til at han har trivdes noe aldeles fortreffelig sammen med kokken, damen, LM og Kermit. Og vil sikkert ikke ha noe imot å tilbringe flere weekendopphold sammen med disse kule menneskene. Bare de daglige rapportene har gjort det til en fornøyelse å være borte fra ham i et par dager. Så, damen, det spørs om du ikke har gjort noe du vil angre på i årene (!) som kommer. 😉 

En siste sit.rap. fra voffsen på feriekoloni
‘ Nå har dere hentet meg, men jeg har ikke fått fortalt om siste døgns hendelser på Hotell Gjennomtrekk. Jeg hadde en ny natt i himmelen. Jeg tror jeg kommer til å forlange at dere går til anskaffelse av sånn seng som Kermit har til meg! Jeg har sovet som en hertug begge nettene her. Dere kan bare glemme å henvise meg til den loppete hundesenga jeg har hjemme i byen!
Damen med den utdaterte lyseblå slåbroken kom og hentet meg klokka ni i morges. Da lå jeg lett henslengt som ei budeie i høystakken og bare kula’n. Jeg hadde ikke så lyst til å stå opp enda, men samtidig så var jeg så tissetrengt at jeg antakelig var begynt å bli gul på øynene så jeg slepte meg ut av senga og ble med henne. Jeg tør fortsatt ikke å gå i den fæle trappa de hadde, så jeg lot damen løfte meg opp og bære meg ned. For å vise henne min takknemlighet så tok jeg et par sveip med tunga over ansiktet hennes. Jeg burde ikke ha gjort det idet vi skulle gå ned trappa kanskje, men… Det gikk bra, hun har nok lært noen triks av kattesvinet for vi landet på beina nede i gangen. Neste gang skal jeg vente til vi er trygt nede før jeg viser min glede.
Jeg skyndte meg ut, for nå begynte det å haste! Jeg fikk være ute en stund, og nå så det ut som pelsdotten hadde lært, for den løp til andre siden av hotellet for å gå inn via den døra som tjenerne her bruker. Hahh! Den har nok skjønt hvem som er sjefen nå!
Jeg sto ute leeeenge, faktisk så lenge at jeg begynte å lure på om damen hadde glemt meg. Og dessuten – når hundene på nabohotellene her satte i gang med bjeffekonkurranse, så meldte jeg meg på jeg også. Vi holdt et svare leven, og endelig fikk jeg komme inn igjen. Jeg tok meg en runde for å sjekke hvor kattejævelen var, men jeg fant ham ikke. Jeg mistenker at han hadde sneket seg opp i senga til Kermit, men jeg brydde meg ikke om å spørre damen. Hun var opptatt med å lage frokost, så jeg tenkte det var lurest å ikke irritere henne. Jeg så at hun egentlig ikke liker å lage mat. Det er nok derfor hun har ansatt kokken. Han var ikke kommet enda, så derfor skjønte hun vel at hun måtte, om det skulle bli noe mat på oss.
Endelig kom kokken, med alle gullstripene oppover armene, og til langt oppå skuldrene. De lyste opp som sola rundt St.Hanstider. De skulle du ha sett «far», jeg ble stum av beundring!
Jeg la meg pent ved siden av bordet og lå helt musestille til de hadde spist ferdig. Så ble det min tur. Jeg fikk varmt rundstykke med godtsmør og hamburgerrygg på. Det var så deilig at jeg sikler ennå bare ved tanken.
Etter frokosten sa damen at vi skulle ut på tur. Kokken MÅTTE være med, sa hun, men han skulle få bestemme hvor vi skulle gå. Hun prøvde likevel å legge noen føringer ved å foreslå Kvalvik Fort, men det ville ikke kokken, så han sa at vi skulle til Kvernberget heller. Jeg ble så glad at jeg tok meg et par runder rundt meg selv samtidig som jeg hoppa opp og dytta snuten borti kokken flere ganger. Det var bare for å vise ham at jeg liker ham veldig godt altså. Æresord! Jeg er ganske sikker på at han liker meg også. Det både ser og hører jeg på ham.
Vi måtte kjøre et lite stykke først, og jeg fikk sitte i baksetet på bilen til kokken. Endelig kom vi fram til dit vi skulle gå fra. Jeg er ikke sikker på om jeg har vært der før. Har jeg det? Det var i alle fall en million fremmede lukter der, og jeg fikk det kjempetravelt med å identifisere alle. Da hørte jeg at damen kalte meg Snusmumrikken! Hæ? Ja, jeg snuser endel, men noen mumrik er jeg så avgjort ikke! Jeg er en ekte Norsk buhund, ikke sant? Det må du huske å fortelle henne altså!
Vi kom omsider opp på toppen, og der var det en ny sånn Stikk-ut-postkasse med bok oppi. Vi skrev navnet vårt i den også, så nå får jeg nok en ny diplom. Vi må vel rydde plass på veggene hjemme i byen for å få plass til alle diplomene mine. En siste sit.rap. fra voffsen på feriekoloni 󾆷
Nå har dere hentet meg, men jeg har ikke fått fortalt om siste døgns hendelser på Hotell Gjennomtrekk.
Jeg hadde en ny natt i himmelen. Jeg tror jeg kommer til å forlange at dere går til anskaffelse av sånn seng som Kermit har til meg! Jeg har sovet som en hertug begge nettene her. Dere kan bare glemme å henvise meg til den loppete hundesenga jeg har hjemme i byen!
Damen med den utdaterte lyseblå slåbroken kom og hentet meg klokka ni i morges. Da lå jeg lett henslengt som ei budeie i høystakken og bare kula'n. Jeg hadde ikke så lyst til å stå opp enda, men samtidig så var jeg så tissetrengt at jeg antakelig var begynt å bli gul på øynene så jeg slepte meg ut av senga og ble med henne. Jeg tør fortsatt ikke å gå i den fæle trappa de hadde, så jeg lot damen løfte meg opp og bære meg ned. For å vise henne min takknemlighet så tok jeg et par sveip med tunga over ansiktet hennes. Jeg burde ikke ha gjort det idet vi skulle gå ned trappa kanskje, men... Det gikk bra, hun har nok lært noen triks av kattesvinet for vi landet på beina nede i gangen. Neste gang skal jeg vente til vi er trygt nede før jeg viser min glede. 
Jeg skyndte meg ut, for nå begynte det å haste! Jeg fikk være ute en stund, og nå så det ut som pelsdotten hadde lært, for den løp til andre siden av hotellet for å gå inn via den døra som tjenerne her bruker. Hahh! Den har nok skjønt hvem som er sjefen nå! 
Jeg sto ute leeeenge, faktisk så lenge at jeg begynte å lure på om damen hadde glemt meg. Og dessuten - når hundene på nabohotellene her satte i gang med bjeffekonkurranse, så meldte jeg meg på jeg også. Vi holdt et svare leven, og endelig fikk jeg komme inn igjen. Jeg tok meg en runde for å sjekke hvor kattejævelen var, men jeg fant ham ikke. Jeg mistenker at han hadde sneket seg opp i senga til Kermit, men jeg brydde meg ikke om å spørre damen. Hun var opptatt med å lage frokost, så jeg tenkte det var lurest å ikke irritere henne. Jeg så at hun egentlig ikke liker å lage mat. Det er nok derfor hun har ansatt kokken. Han var ikke kommet enda, så derfor skjønte hun vel at hun måtte, om det skulle bli noe mat på oss.
Endelig kom kokken, med alle gullstripene oppover armene, og til langt oppå skuldrene. De lyste opp som sola rundt St.Hanstider. De skulle du ha sett Oppe på toppen var det en rar bygning. Jeg er ganske sikker på at stedet ikke heter Kvernberget, men heller romstasjonen Mir! Jeg legger ved et bilde på slutten her, så du kan se selv hva jeg mener…
‘Kokken sa at vi skulle gå en annen vei ned igjen, men da ble damen litt skeptisk. Jeg tror ikke hun syns at det var noen god idé, for da tøyt hun noe inni granskauen om at det var bratt der. Jeg ga meg f…, for jeg syns bare det var spennende! Vi traff mange andre mennesker på turen også, og mange ville klappe meg og sa at jeg var en veldig fin hund. Det har dem jo helt rett i!
Da vi kom ned til bilen igjen traff vi noen mennesker som hadde en bitteliten hund som lignet på meg. De som eide ham sa at han var en Islandsk fårehund. Det var dritgøy å leke med ham altså, for han var mye mer underlegen enn kattefaen som bor på hotellet! De burde egentlig ha tatt med katta også sånn at den kunne ha lært litt av valpen!
Akkurat idet vi kom hjem til hotellet så hørte jeg at du ringte til damen og sa at dere kom og hentet meg snart. Da ville jeg stå ute i båndet mitt og tenke litt. Jeg var ikke helt sikker på om jeg hadde lyst til å reise hjem til byen igjen. Jeg hadde jo hatt det så fint her… Jeg bestemte meg for å være litt furten når dere kom, bare for å gi dere litt dårlig samvittighet, men det glemte jeg så snart jeg fikk se dere. Jeg hadde jo savnet dere litt likevel…
Kjære «far» og «mor», tusen takk for at jeg fikk dra på denne feriekolonien! Jeg har storkost meg hele helga, og jeg håper virkelig at jeg får dra tilbake dit en annen gang dere trenger fri. Jeg kommer til å savne både LM, Kermit, kokken og damen, men ikke det overlegne loppesirkuset av ei katte! Den HATER jeg fortsatt… Sånn sett var det utrolig deilig å komme tilbake til byen. ‘
Kos og voff fra Balder
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: