millenblogg

november 17, 2014

‘Bikkja på feriekoloni, del 1

Filed under: Som dagene går — millenblogg @ 15:15
Formedelst en weekendtur til Trondheim sammen med gode venner, måtte vi sette bort Balder mens vi var hjemmefra. Heldigvis dukket det opp en barmhjertig niese som sa seg villig til å passe Balder i helga.
 
Ikke bare er hun barmhjertig denne niesen, men hun er også skrivefør. Så i tillegg til å passe bikkja, har hun også tatt seg tid til å skrive daglige rapporter fra feriekolonien. De er skrevet med slik innlevelse at man nesten kan tro at det enten er Balder selv som har skrevet dette eller så har hun selv et tidligere liv som tispe!.
Uansett, feriebrevene er så morsomme at jeg finner å måtte dele dem med leserne av Millenblogg. Så vær så god, god fornøyelse:
 ‘
Hei «far»
Tenkte jeg skulle sende deg noen ord og fortelle litt om hvordan jeg har det her på «feriekolonien». Jeg vet ikke hva det heter her, men jeg har døpt stedet «Hotell Gjennomtrekk». Her kommer og går folk i ett sett! Den eneste som er her hele tiden er hun som du overlot meg til i går, og så den jævla katta da! Jeg skal fortelle mer om den senere.
Bodil Stokke sitt bilde.Da vi kom hit i går ettermiddag møtte jeg først en snill mann. Han sto på kjøkkenet og laget pizza, og jeg fikk smake både skinke, bacon og hvitost. Jeg tror det er han som er kokken her på hotellet. Derfor fant jeg det best å holde meg i nærheten av ham. Ca. en halv meter til enhver tid tenkte jeg var best. En liten stund senere kom det en gjest til. Lars Morten tror jeg han heter. Det så ut som at han også skulle spise her. Jeg ble litt bekymret da, for det betød jo at det kom til å bli mindre mat på meg?!
Det verste var at samtidig med han, så kom det også et forbaska kattekrek! Han så ut som han trodde han eide dette stedet, så jeg tenkte jeg skulle sette ham på plass. Jeg tok rennafart og begynte å bjeffe så høyt og mye som jeg bare greier, men da skulle du ha sett! Pelsdotten ble dobbelt så stor, og han lagde sånne rare freselyder. De skremte ikke meg, så jeg fortsatte mitt framtog for å få has på dyret. Det var ikke så lett for de har veldig glatte golv her og da er det vanskelig å få godt fraspark i angrepsposisjon. Det gikk på et vis, og akkurat idet jeg skulle klappe kjeven over nakken på kattejævelen så slo den ut med framlabbene! Og de labbene var STORE og hadde SEKS klør på hver! Jækelen – de klørne var kvasse!
Kokken og den nye gjesten kom og skilte oss fra tumultene, og jeg kunne på nytt innta posisjon ved kjøkkenbenken. Jeg passet på å sette meg helt i nærheten av kjøleskapet, for der vet jeg at kokken har mer av godsakene sine. Katta ble hivd ut igjen, og bra var det for sånne ufine gjester kan vi ikke ha rekende her. Litt senere tenkte jeg at jeg måtte gjøre meg litt kjent i huset, så jeg tok meg en runde rundt. Satan, det er mange rom på dette hotellet! De har visst like mange i 2. etg. også, men der har jeg nesten ikke vært. De har en smal og bratt trapp opp dit, og den tør jeg ikke å gå i selv. Jeg er da byhund for svarte! I byen har vi jo brede og slakke trapper som er enkle å forsere, ikke sånne høn’stiger som dette!
Nok om det. Litt senere ble maten servert, og dere aner ikke hvor god pizza de har her! Jeg tok meg en runde (eller flere, egentlig) og alle sammen lot meg smake. Etterpå ble jeg trøtt, så jeg la meg rett ned på gulvet for å hvile middag. Det var varmt som i en bakerovn, for kokken fyrte verre enn hinmannen selv, et visst annet sted! Etter noen timer gikk kokken og tok på seg andre klær. Jeg spratt opp og tenkte at, «jippi – nå skal vi ut og gå tur!», men jeg ble litt forundret da jeg fikk se alle gullstripene han hadde på klærne sine?!? Det var da vel ikke nødvendig bare for å ut på en tisse/snifferunde? Men vet du hva «far»? Kokken klappet meg og rusket meg i pelsen før han sa «hadet, vi ses i morgen»! Hva? Skulle han dra noe sted uten meg? Jeg ble så skuffet at jeg måtte bjeffe litt før jeg bare slapp meg rett ned på gulvet igjen. Da sa hun damen, jeg vet ikke hva hun heter, men jeg tror hun er henne du kaller søskenbarnet mitt, selv om hun har ALT for lite pels til å være i slekt med meg, at vi snart skulle gå oss en tur. Jeg trodde ikke helt på henne, for hun satt bare og drakk kaffe og så ut som hun hadde all verdens god tid… Heldigvis var han andre gjesten, jeg kaller ham bare LM nå, der og klappet og koste med meg. Etter enda en liten stund begynte menneskene her å røre på seg, og da tenkte jeg at vi endelig skulle ut å gå! Men neida – da ble jeg stappet inn i bagasjerommet på bilen igjen, for da skulle vi ut og levere noen greier til noen.
Da vi kom tilbake hit var det endelig klart for å gå tur. Vi gikk en laaaang tur, og snuten og hjernen min slo kollbøtte av alle de nye luktene! Jeg fikk både tisset og bæsjet, og når vi kom hjem igjen var jeg utslitt. Så mye at jeg ikke gadd å bry meg om at katta hadde tatt seg til rette og lagt seg i sofaen mens vi var borte. Jeg la meg på stua og kikket litt på tv sammen med folkene før vi skulle ta natta. Da kom det plutselig enda en gjest hit til hotellet. Han hadde helt grønne klær, så jeg har døpt ham «Kermit». De andre sier at han heter Hallvard, men det driter jeg i. Kermit får holde! Han er veldig snill, og han har en STOR seng som jeg fikk sove i sammen med ham i natt. Damen ville at jeg skulle i sove i buret mitt, men hun gikk og la seg før meg og Kermit så dette hadde hun ingen kontroll på. Jeg sov som en prins med hodet på skuldra til Kermit, og når vi sto opp idag kom kokken tilbake! Juhuu!, mere godsaker i vente tenkte jeg. Men nei, han gikk rett og la seg for å sove. Han hadde visst jobbet hele natta… Kermit og jeg tok oss en luftetur sånn at jeg fikk av meg vannet og møkka igjen, og når vi kom tilbake hadde også damen stått opp. Jeg fikk mat, vann og masse kos og hun sa at jeg var verdens fineste boff! Jeg fikk stå ute i båndet mitt, men jeg fikk streng beskjed om å ikke bjeffe, for kokken måtte sove. Greit, tenkte jeg, bare jeg får mer godbit etterpå.
Kermit måtte dra, for han skulle avgårde på fotball-cup, men han sa at han skulle komme tilbake. Jeg håper det er sant, for jeg vil sove sammen med ham i natt igjen i den store, gode senga hans. Jeg ble litt skuffet over at han ikke tok meg med, så jeg bjeffet litt når han kjørte. Da kom damen og kjeftet på meg. Jeg ble litt furten da, spesielt siden hun lot kattehelvetet komme inn da hun satte meg fast i båndet ute. Kanskje hun ga ham mat også der inne!?! Som hevn spiste jeg opp kattematen når jeg slapp inn igjen. Jeg gleder meg til pelsdotten oppdager det!
Nå kom LM og ville ta meg med på tur på Breilia, så jeg må avslutte her. Håper du og «mor» koser dere i Trondheim. Jeg skjønner at dere trenger litt fri fra meg, og jeg har det helt topp her, så dere skal ikke ha dårlig samvittighet for meg. Jeg skriver mer senere.
Hasta la vista, og kos fra Balder.
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: