Tobakksskadeloven og andre skadelover

Tobakksskadeloven har et prisverdig formål: å redusere helsemessige skader på grunn av tobakksbruk. Både på egen helse og andres. Selv om vi røyker og har gjort det siden vi var femten, må vi innrømme at vi verdsetter tiltak for å redusere bruken av tobakk i samfunnet. Bare så det er sagt.

En herlig Havaneser...

Vi hadde gjerne sett at vi levde i et samfunn fritt for både røyking og annen skadelig aktivitet. Vi hadde også gjerne sett at alle mennesker var pene og lovlydige. Og at vi hadde fint vær hele tiden. Vi er i stand til å tenke oss et slikt samfunn. Men er egentlig ikke helt sikker på om vi ville ha trivdes der. Det finnes samfunn hvor man har forsøkt å ensrette både tenking og handlingmuligheter, men lykkelige mennesker finnes det få av der. De som finnes, er blant en elite som styrer og bestemmer.

Vi har derfor ikke særlig tro på lovforbud og kriminalisering av røykere som egnet virkemiddel. Hverken i denne sammenheng, eller i forbindelse med andre aktiviteter som kan medføre helseskade. Her finnes mange: sukkerinntak, fettinntak, idrett, TV-titting, snømåking og  bilkjøring for å nevne noen. Alle disse aktivitetene medfører skader som koster samfunnet store summer hvert år. Vi har ikke noen statistikk for hånden, men den kan sikkert fremskaffes for de som måtte være interessert. I denne sammenheng er det tilstrekkelig å vite at slike skader forekommer.

For prinsippet er det samme: Helseskadelig aktivitet ->samfunnskostnad->lovforbud og straff for overtredelse->slutt på aktiviteten!

Men er det egentlig så enkelt? Får man slutt på uønsket aktivitet ved å forby den? Har man fått slutt på annen kriminalitet selv om den har vært forbudt siden vi begynte å regulere samfunnet?

Men vi fjerner ikke Straffeloven av den grunn, vil man kunne hevde. Det er riktig nok. Men straffeloven omhandler forhold som det er mye større enighet om bør være forbudt enn det er hva gjelder røykingen. Det er alminnelig konsensus om at drap, tyveri, underslag osv. bør være forbudt. Det hersker ikke den samme grad av enighet når det gjelder røyking. Selv om Stortingets flertall mente det da de vedtok loven.

Etter vår mening burde det ha vært tilstrekkelig med et forbud mot å plage andre med røyk. Vi liker heller ikke røyking på offentlige transportmidler eller mens vi spiser. Eller på kontoret på jobben. Men tobakksskadeloven går mye lengre enn det. Den setter forbud mot all røyking på offentlige steder innendørs, også der hvor røyking kan sies å være en del av miljøet, på såkalte brune kneiper! Den gir arbeidgivere anledning til å nekte sine ansatte en røyk selv om det skjer på områder hvor ingen andre plages.

Og, ikke minst, den gir puritanere og formyndermennesker anledning til å direkte mobbe de som røyker. Gjennom innføring av stadig mer omfattende begrensninger i steder hvor det er anledning til å nyte sin røyk. Det virker for oss som om nettopp puritanere og formyndermennesker søker seg til stillinger og posisjoner hvor de gis anledning til å formynde andre voksne mennesker. Bjørneboe har beskrevet denne mennesketypen i sitt essay om formyndermennsket: http://millenblogg.vgb.no/2009/03/12/formyndermennesker/

Vi har tidligere hørt om noen som i fullt alvor ville ha innført forbud mot røyking i private hjem. Og i forrige uke hørte vi på radioen om en kjekkas som ville ha innført totalt røykeforbud i hele landet. Han ville starte med forbud for de yngste allerede i 2012, for deretter å innføre det samme for eldre aldersgrupper i årene framover. Inntil hele nasjonen ble røykfri en gang i fremtiden. Mente han. Kjekkasen var visstnok forsker av ett eller annet slag og innehadde en stilling hvor man presumptivt kunne anta at han var seriøs. Selv lurer vi bare på hva han hadde røykt før han kom med uttalelsen!

Allikevel har vi ikke mistet troen på at fornuften vil seire til slutt. Og at man i framtiden vil basere seg på tilrettelegging og opplysning om skadevirkningene. Og overlate valget til røykerne selv, så lenge de ikke plager andre.

Vi ønsker ikke et «perfekt» samfunn. Vi ønsker et samfunn med valgfrihet på flest mulig områder. Og hvor menneskene selv må ta ansvaret for sine handlinger. Og ta hensyn til andre. Kun en slik angrepsvinkel vil gi utvikling til et bedre samfunn for alle. Ikke forbud og kriminalisering av aktiviteter som ikke plager andre.  At noen blir irritert over at noen røyker uten selv å være plaget, får vi bare leve med. Formyndermennesker finnes over alt, til alle tider.

I mellomtiden sitter vi på vårt kontor med en kopp kaffe og en røyk og tilogmed en sukkerbit i ny og ne. Og skriver blogginnlegg som vi håper noen vil lese og kommentere…