Når nettene er lange

Den største furua i området

«Når nettene er lange og kulda setter inn

da sier gamle Kari-mor til ektemannen sin:

Hvis ingen hugger veden, men i sofaen sovner inn.

Da blir det kaldt i stua vår og ingen kos på kinn.

Heisann og hoppsann og fallerallera!

For på veaskogen, der skal alle ha det bra.

.

Så bare finn frem saga, –  olje og bensin

Sett nå fra deg drinken, med tonic og med gin.

Og kom deg ut i skogen  og fell en to, tre trær

På himmel’n skinner sola og det er så fint et vær

Heisann og hoppsann og fallerallera!

For på veaskogen, der skal alle ha det bra.»

..sa hun, og jagde oss ut i veaskogen nedenfor hytta. Hvor vi gikk løs på den største furua i området. Tolv meter høy og seksti centimeter i diameter ved rota. Der den har stått og hindret utsikten fra hytta og ned mot sjøen i mange år nå. Faktisk førtifem år siden den slo rot, i følge årringene som vi telte etter at den var felt.

Selv pakket hun seg inn i foret kjeledress og foresto ryddingen av greiner etter hvert som vi kappet dem av. De ble samlet i en svær haug som vi etter hvert klarte å sette fyr på. Det var deilig med litt varme fra bålet mens lufta holdt kun 6 -7 kalde grader.

Vi har hatt over en uke med finvær nå. Sol fra skyfri himmel og spikende kaldt. Til å være på disse kanter av landet. Ned mot minus ti om natta. Rimfrost på hytteveggene og bilen som en isskulptur om morgenen. Men damm stille luft. Hvilket er en større skjeldenhet her på Nordvestlandet enn minus ti. Med andre ord: et perfekt vær for vedhogst.

Vi tok ned en fire fem store bjørketrær i samme slengen når vi først var i gang. Omtrent samme høyde som storfurua, men bare en tjue, tretti centimeter i diameter. Og nesten kvistfri, bortsett fra helt oppe i toppen. Perfekt for vedproduksjon.

Da trærne var felt, kvistet og kappet i stranger med håndterlig lengde, dukket naboen opp med sin firehjulstrekker av en John Deere traktor. Tre turer med full skuffe, og alle strangene var transportert opp til plattingen ved hytta hvor det neste trinnet i vedproduksjonen skulle foregå. Nemlig kapping til 25 centimeters vedskier. Takket være den hyggelige naboen slapp vi unna prolaps og påfølgende smerter denne gang. Forrige gang vi hadde et lignende prosjekt på gang, benyttet vi trillebår og presset den gjennom frossent gress tvers over enga og fram til plattingen. Det kostet oss seks måneders sykemelding og sterke smerter inntil prolapsen hadde leget seg selv.

Etter et par dager med klyving hvor fruen sto for det meste arbeidet,  var 3,5 meter ved ferdig stablet i den gamle hønsegården. (1 meter ved = 1×2 meter ferdig stablet) Og der skal den få ligge og tørke til vi får bruk for den.

I mellomtiden synger vi:

Så bare finn frem drinken, –  med tonic og med gin

Og bare sett bort saga, den med olje og bensin.

For nå blir det varmt i stua til vinteren igjen

så kan vi alle sammen nyte fritiden.

Heisann og hoppsann og fallerallera!

For på hytta, der skal alle ha det bra.

Klikk på bildene for større versjon